Setback

I det siste så har det psykiske etter at vi mistet igjen gått veldig bra. Jeg har klart å legge det meste av det vonde litt bak meg og se fremover. Men i dag kom setbacket..

Var på bursdagslunsj sammen med en venninne som vet om at vi mistet i sommer, men ikke at jeg har vært gravid og mistet igjen. Midt i restauranten, og med to andre som jeg overhodet ikke kjenner ved bordet, presterer hun å spørre om vi har begynt å prøve igjen. Greit spørsmål om det hadde vært bare oss, men i den settingen ble det helt feil. Siden jeg ikke vil at noen skal vite at vi har mistet igjen så ble det stotring og roing om at vi har tatt en pause og bla bla, samtidig som situasjonen gjorde at jeg måtte fortelle de to andre ved bordet at vi mistet i sommer. Skikkelig ubehaglig. Så sier selvfølgelig venninnen min at noe sånt skjer ikke igjen, noe som resulterte i at jeg nesten knakk sammen. Klarte heldigvis å holde meg, men jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg etterpå gikk for å kjøpe to gravlys som vi skal sette på graven i dag. Fader heller, nå som det gikk så bra, så er jeg plutselig helt i ubalanse igjen pga. en persons nyskjerrighet/ufølsomhet. Hun er jo delvis unnskyldt i og med at jeg aldri fortalte henne at jeg var gravid igjen, men det var uansett ikke riktig tidspunkt å spørre om noe sånt.

På den positive siden overlot den samme venninnen sin snart ett år gamle sønn til meg da hun måtte gå ut en tur. Dermed ble det min jobb å kle på ham - og jeg kan konstantere at selv om det begynner å bli en stund siden mine småtroll var på den alderen, så har jeg ikke fullstendig mistet grepet enda. Der jeg satt med ham på fanget ble jeg enda mer bestemt på at dette skal vi få til! ASAP! Har i dag hatt EL-smerter, men bortsett fra det er det lite som tyder på snarlig EL. Håper fortsatt kroppen ikke klusser og at jeg verper til helga.