Søskenkjærlighet

En rød og en blå - søskenkjærlighet i baksetet!

Et år eldre

Jeg ble ikke yngre i år heller gitt, og i går måtte 33 byttes ut med 34. Yikes!
Har aldri vært særlig glad i å feire min egen bursdag, og i år ser jeg egentlig enda mindre grunn til å feire. I går følte jeg at noe manglet. Jeg skulle jo egentlig enten hatt en nyfødt, vært fødeklar eller hatt sånn ca. 8 uker igjen eller noe sånt. Isteden venter jeg nok en gang på EL.

Men dagen ble hyggelig alikevel, for all del. Det aller beste var å våkne av at mannen hentet snuppa som lå ved siden av meg, høre dem pusle nede og så komme snikende opp med tegninger og sang. Sånt gleder et mammahjerte! Senere på dagen overrakte de meg stolt den boken jeg ønsket meg og en nydelig blomsterbukett. Hovedgaven, en vinterjakke, hadde jeg jo allerede fått. Og snille mannen kjøpte kake med lys på, og jeg fikk sushi til middag og vin på kvelden. ;-)
Og ikke minst fikk jeg mange hyggelige telefoner og meldinger. Sånt varmer!

I morgen skal vi feire sammen med svigerfamilien. Klarte ikke å sno meg unna i år heller.. Men men, det blir nok hyggelig. Bare masse styr med baking og ordning på forhånd.

Angående prøving så er jeg usedvanlig avslappet denne gangen. Tempen min oppfører seg fortsatt rart, og jeg har lite EL-smerter i forhold til før. Men strekene på EL-testen var ca. like sterke i morges, så jeg regner med den er skikkelig positiv i ettermiddag. Alikevel stresser jeg veldig lite med sex. Tidligere hadde vi vel allerede hatt en runde eller 2 hver dag i flere dager nå. Denne gangen har jeg foreløpig to ynkelige kryss i FF. Ser nesten på denne syklusen som en "prøvepause", og har pga. alt det merkelige med temp og kropp utrolig liten tro på at det blir noe klaff. Egentlig er det litt OK å slappe av også..

Sykluss?

Koppen min har oppført seg veldig rart etter den mulige kjemiske. Fikk EL-slim allerede CD8, men det har vært annenhver dag med fruktbart/ikke fruktbar utflod. I tillegg klatret tempen etter jeg var ferdig å blø, og ligger nå jevnt på rundt 36.40. Ellers svinger den alltid ganske mye på denne tiden. Mensblødningen var ikke mye å snakke om denne gangen, men jeg har testet i ettertid og er ikke gravid. Skjønner virkelig ingenting her. Kan det være en EL-fri syklus tro? Vel og merke er jeg mer avslappet etter timen hos gyn., men ikke så avslappet at jeg synes det er greit å kaste bort en syklus.. Hadde vært greit å komme over i DPO-land snart (men det er kanskje en fordel å ha sex før man kommer over dit også.. Hihi).

Woohoooo!

Oppturen fra i går fortsetter!
I dag klarte jeg endelig å slutte og snakke og begynne å trene igjen. Er vel ca. et halvt år siden jeg gjorde noe annet enn å gå tur, og jeg regnet med at vekten hadde gått opp siden sist. Men da jeg veide meg kom overraskelsen - jeg har faktisk gått ned nesten 3 kg (2,8 for å være nøyaktig) i løpet av denne tiden!
Da har jeg under 7 kg til målet mitt, og det er slett ikke umulig å nå. Vil ikke begynne med noen slankekurer nå, spesielt ikke når jeg prøver å bli gravid. Men med sunt kosthold og trening kan mye gjøres. Har for det meste spist knekkebrød istedenfor brød de siste månedene, så det kan vel ha noe å si for vektnedgangen. Men gudene vet at jeg har kost meg også. Orker bare ikke like mye søtt og fett som før. Og det er jo supert!

Nå må jeg bare være flink å opprettholde treningen. Tenkte å ta 2-3 ganger i uka. Da jeg begynte å trene i januar i fjor (for ca. 12-13 kg siden), ble jeg overivrig, trente hver dag og endte opp lei og med belastningsskader. Nå skal jeg være klokere. Og for all del ikke falle tilbake til en gang innimellom. En time eller halvannen 2-3 ganger i uka er ikke mye. Det bør jeg alltids få tid til. Dessuten har svigerinnen min anskaffet seg hund, så da regner jeg med at det blir flere lufteturer om kveldene fremover også. Og motivasjonen er kilo som renner av og ikke minst en sunnere kropp for en ny spire!

Nå tror jeg ikke en ny spire er rett rundt hjørnet akkurat. Hadde EL-slim allerede på CD9, men i går var det borte igjen. Kroppen oppfører seg virkelig merkelig denne syklusen. Mulig det har noe med det som sannsynligvis var en kjemisk graviditet å gjøre. Tempen droppet for så å begynne å stige igjen, og den er helt utypisk for tiden før EL hos meg. Ellers har også magen og puppene vært litt rare. Snåle greier. Hadde vært fint med EL i løpet av helga/begynnelsen av neste uke, men vi får bare vente og se.

Hurra for det offentlige

I dag var det endelig duket for time på gyn. poliklinikk. Jeg hadde ikke de store forventningene, regnet egentlig med å få samme beskjed som hos min private gyn., at de ikke vil hjelpe meg før jeg har mistet en gang til.

Men isteden traff jeg en hyggelig lege som slettes ikke var uvillig til å hjelpe. I første omgang tok hun utvidede blodprøver i forbindelse med Leidens. Jeg fikk nesten hakeslepp da jeg så alle rørene som ble dratt frem på labratoriet. Fullstendig tappet ble jeg.
Legen var heller ikke uvillig til å hjelpe ved en evt. ny graviditet. Hun snakket om Pregnyl og muligens blodfortynnende. For det kunne jo ikke skade å prøve.. Nemlig!

Så planen nå er at jeg kontakter gyn. pol. med en gang jeg eventuelt blir gravid igjen, så får jeg hjelp. Og det aller  beste, om jeg ikke er gravid om 4-5 måneder skal jeg kontakte legen direkte, så setter vi igang med flere prøver etc.

Jeg gikk fra sykehuset med en utrolig god følelse. Endelig tatt på alvor, endelig en plan! Jeg føler meg rett og slett avslappet nå. Hadde aldri trodd at det var i det offentlige jeg skulle få mest hjelp, men så feil kan man ta. I dag har jeg fått nytt og sterkere håp om å få på plass den siste brikken i familien vår!

Tiden går og går

Som forventet har den siste uken gått fort. Sånn er det alltid når mamma er på besøk. Hun kom forrige søndag og reiste hjem i går. Veldig hyggelige dager, og deilig med en smule avlastning med ungene også. Jeg slapp til og med å følge dem til parken et par dager, for det var det bare mormor som fikk lov til..
Mandag var vi en tur på gravstedet så mamma fikk se. Der lyste lykten vi satt ned på fredag fortsatt, et utrolig fint syn da vi kom  gående. Mamma fikk satt ned blomster, tror hun syntes det var OK. Regner med at gravstenen er hentet nå - gleder meg til den kommer tilbake med ny gravering. Det blir fint!

I dag har vi av alle ting vært i kirken. Eldstemann fikk 4-årsbok og var så stolt! Var en veldig fin gudstjeneste, som fikk oss til å snakke om å kanskje gå i kirken litt oftere. Det skjer jo ellers kun ved bryllup og dåp. Jeg har aldri vært veldig troende, og hadde egentlig aldri noe stort behov for å døpe ungene eller gifte meg i kirken. Etter det som har skjedd i år har holdningen min derimot endret seg litt. Jeg er glad for at ungene er døpt og vi gift i kirken. Jeg er glad for at vi hadde med en prest ved bisettelsen til Une. Og jeg ser verdien av å gå i kirken innimellom. Det er noe trygt og trøstende ved det. Av og til kan man høre akkurat det man trenger der og da. Så innimellom er det kanskje greit.

Da vi gikk ut av kirken stoppet plutselig mannen min opp og tente et lys for Une. En tanke som ikke slo meg engang. Jeg syntes det var så utrolig fint tenkt og gjort av ham. Gode mannen min!

Gode, snille mannen min som i forgårs kom hjem med ny laptop til  meg. Jeg har sittet og jobbet på en gammel laptop som jeg har slitt mer og mer med, og nå syntes han det var på tide med en ny. Så nå er jeg den stolte eier av en råfin Sony Vaio. Litt uvant enda, men.. Godt jeg nå har en uke fri sånn at jeg kan bli kjent med den. ;-)

Ellers begynner det så smått å nærme seg EL-tid igjen. Kjenner jeg er litt uinspirert denne syklusen. Har litt sånn "orker ikke-gidder ikke-holdning". Hadde jeg ikke mistet i mars skulle jeg vært fødeklar med termin om to uker nå. Og terminen for vår lille engel nærmer seg også faretruende. Hadde så veldig lyst å være gravid igjen før det, men nå har jeg plutselig bare to muligheter igjen. Men man får vel bare kjøre på igjen om noen dager og se hva som skjer. Også skal jeg jo på gyn. poliklinikk på tirsdag. Håper de kan gi meg litt håp der. For akkurat nå har jeg egentlig lite av det, og begynner å tenke på muligheten at vi ikke får dette til i det hele tatt..

PP 10

Nå blør jeg for fullt, så da er det bare å konstantere at PP10 er igang.
Litt ambivalente følelser i forhold til det som jeg er ganske sikker på har vært en kjemisk graviditet. En del av meg er livredd for at vi aldri skal få det til igjen. At vi har hatt vår sjanse. En annen del tenker at det er positivt at et egg sannsynligvis har blitt befruktet. At vi nesten klarte det. Kanskje har det banet vei for at vi skal lykkes denne pp'en? Har EL rett etter bursdagen min, så det hadde vært en fantastisk gave på etterskudd. Alt jeg ønsker meg faktisk!

Nå skal jeg prøve å ikke tenke så mye på det som har skjedd. Har besøk av mamma denne uken. Neste tirsdag er det time på sykehuset og etter det kan vi jaggu begynne å tenke på EL igjen. Dagene kommer til å fly!

Kjemisk eller..?

Har hatt en helvetesnatt med så vondt i magen at jeg ble kvalm av det. Oppholdt meg stort sett på badet fram til kl. 05. Spottet litt i natt, hadde litt opphold i morges før det begynte på igjen nå.

Tempen gikk litt opp igjen, men det kan nok være pga. lite søvn. Men siden den natten jeg hadde i natt minnet veldig om natten til 13 DPO i graviditeten som endte i SA, måtte jeg bare ta en BT til tross for spotting. Nok en gang svaaak rosa skygge, kanskje litt sterkere enn i går.

Nå er jeg rimelig overbevist om at noe har streifet innom her. Kroppen min kan ikke lyge så mye. Symptomene har vært ganske klare, frem til i dag da jeg kun har litt ømme pupper igjen. Og så mange tester kan vel heller ikke lyge?

Men jeg er jo også litt redd for at dette kan være et svangerskap utenfor livmoren. Hadde jo en periode med litt symptomer på festing veldig tidlig, og svake tester og blødninger kan vel også være et tegn på dette. Håper det "bare" er en kjemisk, vi må da ha fått vår del nå, om jeg ikke skal ende opp med en graviditet på feil plass også..

Godt man skal på sykehuset om 9 dager i alle fall!

Status 12 DPO

Negativ BT og CB i morges. Eller, begge fikk svaaak skygge innen tidsfristen, men jeg forkaster dem alikevel som negative. Tok forresten en BT med svaaak skygge på ettermiddagsurin i går også. Men hadde det vært noe på gang så hadde testene blitt sterkere nå. Er tross alt to dager siden den første skyggestreken på CB, så selv om den kom innen tidsfristen i dag og jeg også kan skimte skygger på BT, regner jeg med at løpet er kjørt. Tempen min gikk litt ned i dag også, og i går kveld hadde jeg litt svakt farget utflod.

Merkelig dette. Er nok slett ikke umulig at et befruktet egg har streifet innom men ikke har klart å feste seg.
Formen min er ikke god. Jeg føler meg rett og slett gravid. Kvalm, tung i hodet og stuptrøtt hele tiden. Fyllesyk som jeg pleier å være i starten av graviditeter. Og dette selv om jeg ikke engang drakk et halvt glass vin i går kveld og gikk hjem rett over 23 fordi jeg nesten ikke klarte å holde meg våken. Dette styrker egentlig teorien om en kjemisk, selv om det er rart at kroppen eventuelt reagerer uten noe særlig utslag på tester.

Mer farget utflod nå, så da er vi nok i pp10 i morgen eller mandag. Godt de neste par ukene kommer til å gå fort i alle fall!

Litt spenning i hverdagen

Jeg har jo hatt en sterk følelse av at det ikke har klaffet denne syklusen. Så derfor var det ingen overraskelse når BT'en var negativ i går morges, selv om jeg hadde hatt stikkinger i magen og sovnet på sofaen før kl. 22 kvelden før. Da jeg laget mat til ungene brakk jeg meg plutselig, ikke bare en, men to ganger. Det har jeg ikke gjort siden jeg var gravid.. I morgenstresset sto fortsatt urinprøveglasset mer morgenurin på badet, og i et vilt innfall stappet jeg en CB oppi. Negativ den også selvfølgelig. Helt til jeg en stund etter tidsfristen skimtet en svaaaaak skygge. Så svak at det var vanskelig å se om den var grå eller blå. Og siden det altså var etter tidsfristen bestemte jeg meg i løpet av dagen for at den var negativ.

I morges, 11 DPO, brant jeg av en ny BT. Negativ. Kan se hvor streken skal være, men that's it. Etter gårsdagen bestemte jeg meg for at jeg ikke stoler på CB, og dyppet heller en QR som jeg av et eller annet infall kjøpte da jeg var på apoteket her om dagen oppi glasset. Negativ, kunne vel kanskje med godvilje ane en skygge etter 5 minutter. Jaja, sånn er det! Eller, sånn er det helt til jeg titter på den en liten stund etter tidsfristen og ser en svaaak rosa strek, som etterhvert blir så tydelig at til og med mannen ser den. Men denne kom altså også etter tidsfristen. Mange har jo fått falsk positiv med sånne tester. Jeg har to ganger fått svak rosa strek etter tidsfristen, og begge de to gangene har jeg vært gravid. Men en gang må vel være den første falske QR-streken for meg også.. Jeg tror egentlig mest på at disse strekene er falske, spesielt siden BT'ene ikke viser noe. Men så har jeg fått svak skygge på en type test en dag og svak strek på en annen type dagen etter.. Tror ikke det blir noen ny spire av dette, men kanskje er det en kjemisk?

I tillegg til brekningene i går hadde jeg også ganske ømme pupper. De er ømme i dag også, og jeg er kvalm og koker i toppen. Innimellom murrer det i magen, men for det meste er det rolig. Blir nok mens om noen dager, men..

Skal på jentekveld med naboene i kveld, og skulle egentlig drukne mine "sorger" i et glass vin eller to. Nå vet jeg ikke om jeg tør. Sånn i tilfelle..

I dag er det forøvrig "Pregnancy and infant loss awareness day". Oppfordrer dem som måtte lese dette til å tenne et lys i kveld. Vi skal på graven å tenne lys for lille engelen vår. Om noen dager forsvinner steinen for å komme gravert tilbake før jul. Vår lille Une blir aldri glemt!♥

Og sånn går dagene..

Blir lite tid til blogging etc. om dagen, nok en gang har jeg jobb oppover ørene. Slitsomt, men veldig bra også. Godt å få brukt hodet sitt litt og virkelig føle seg nyttig. Styrer jo arbeidstider selv, men prøver å jobbe mest mulig om dagen sånn at jeg kan ta mest mulig fri når mamma kommer på besøk om en uke. Om jeg klarer å holde meg til planen min vil jeg ha ca. 10 timer igjen å jobbe denne måneden når hun kommer. En behagelig tanke må jeg si..

Ellers så er jeg 6 DPO i dag. Magefølelsen sier fortsatt at det ikke har klaffet, så da går jeg egentlig ut fra at det stemmer. Hadde veldig murring/kramper, litt kvalme, hyppig tissing og mensmage 2-4 DPO, men i og med at eldstemann lå og spydde natt til fredag så regner jeg med at jeg har vært borti noen sånne ulumskheter selv. Vel og merke murret det fra 3 DPO da jeg ble gravid sist, men 2 DPO ville ha vært uhørt tidlig. I går og i dag har det hele roet seg. Jeg har innimellom noen byger med murring og kvalme, og pittelitt ømme pupper, men that's it. Må nok ta en test om noen dager - man er da gammel testetøs. Men forventer altså blenda tester og mensen om en ukes tid. Selv om jeg helst skulle ha vært gravid nå, så kjente jeg i går kveld at det hadde vært veldig hyggelig med et par uker til med muligheten for å dele en flaske vin med mannen. I det store og det hele har jeg fått et enormt behov for å kose meg med mannen de siste dagene, trenger liksom litt ekstra nærhet. Også har jeg plutselig blitt veldig lettrørt, satt og gråt da jeg så på X-Factor på fredag. Hallo liksom.. Mulig det rett og slett har rabla for meg. ;-)

Roen senker seg

Etter forrige innlegg har roen virkelig senket seg over meg. Man har såklart sine små øyeblikk, men for det meste føler jeg meg veldig OK om dagen.

Besøket i helgen ble akkurat så bra som jeg visste det ville bli. Det var utrolig godt å møte gamle venner igjen, og å endelig få møte deres yngste datter som fylte ett samme dag. Hyggelig at de valgte å bruke den dagen hos oss! Og som jeg regnet med så var det ikke noe problem å snakke åpent med dem. De hadde ikke vært her i 5 minutter engang før kona begynte å spørre om det som har skjedd. Hun passet til og med på å spørre om det var greit at hun spurte. Var skikkelig deilig å føle at noen var oppriktig interessert og ikke bare latet som ingenting. Det gjør godt å snakke innimellom!

Roen i forhold til videre prøving er også fortsatt der. Vi har hatt vår del av pliktsex de siste dagene, men vi har ikke stresset så mye som før. Nå er jeg sannsynligvis 2 DPO, og rimelig avslappet til det også. Blir ikke mye symptomjakt tror jeg. Er vel egentlig ganske overbevist om at det ikke blir noe denne syklusen heller. Vet ikke hvorfor, men magefølelsen sier det. Og den magefølelsen har ofte vist seg å være riktig. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot å ta feil denne gangen!

Mamma kommer på besøk neste søndag, og det hadde vært hyggelig å kunne servere gode nyheter face to face. Og skulle det ikke bli sånn så er det greit at hun er her de første, kjedelige dagene av ny syklus. Dagene går fortere da. Og en uke etter jeg evt. får mens, så skal vi på gyn. poliklinikk. Og etter det har jeg bursdag og vips så er det EL-tid igjen. Så jeg føler at i alle fall den neste måneden skal gå fort.

Apropo bursdag, så spurte jeg eldstemann her om dagen om jeg fikk snille barn til bursdagen min. Svaret kom kjapt og klart: "Sikkert ikke!" Hihi. Søteste gutten!♥

Serenity

Jeg tror jeg i alle fall midlertidig har havnet på en avslappet plass i forhold til prøving. Jeg stresser litt ned, og jakter ikke hysterisk på EL og har ikke fullt så mye pliktsex. Jeg dropper symptomjakt så godt som det er mulig (det funket bra i februar i alle fall), og prøver å ikke håpe for mye. Skjer det så skjer det. Og det skjer når det skjer. Når det er meningen at det skal det.


Foreløpig så funker denne taktikken. Jeg har ikke tenkt så mye på EL og prøving de siste par dagene, og jeg må ikke ha sex hver dag i tilfelle. Selvfølgelig vet jeg at EL er rett rundt hjørnet. Jeg kjenner kroppen min, og jeg har fortsatt EL-tester, som i morges var nesten positiv. FF har allerede satt en mulig EL på meg, men det stemmer ikke. Kommer nok mandag eller tirsdag vil jeg tro. Og akkurat nå må den gjerne drøye så lenge den vil, jeg kan vente jeg. Kroppen føles forøvrig mer normal denne syklusen, og i natt drømte jeg at jeg var gravid, så kanskje er det et godt tegn. Vi får se etterhvert.

I dag har vi vært i bursdagsselskap hos "kjæresten" til eldstemann nesten hele dagen. Disse to fant hverandre da vi var på besøk i parken før han skulle begynne der. 16 måneder var han den gangen, og de lekte med hverandre umiddelbart. Og da høsten kom og han begynte så var de uadskillelige fra dag en. Etterhvert ble jeg naturlig nok godt kjent med moren hennes, og nå har også mennene våre funnet tonen. Vi hadde det så hyggelig at vi ble igjen et par timer etter selskapet var over. Tror vi må invitere dem på middag hit snart, jeg føler virkelig for å bli mer sosial igjen. Og jeg vil gjerne være det sammen med dem. Etter det som har skjedd er det veldig få som spør hvordan det går. Mange tør nok ikke, men spesielt en av dem som jeg trodde sto meg nærmest har virkelig gitt blanke. Veldig skuffende, men egentlig ikke så overraskende. Sånn er det. Men det har også vært en veldig positiv overraskelse hvor mye enkelte andre har brydd seg, og disse er en av de overraskelsene. Det både varmer og gleder.

I morgen får vi besøk av et vennepar med barn som vi var mye sammen med før. De har vært i utlandet et år, men nå er de hjemme igjen. Jeg gleder meg, for jeg vet at de også er noen av dem som man kan snakke åpent med. Mannen der har flere ganger etter det som har skjedd ringt mannen min bare for å høre hvordan det går med oss. Tror det blir godt å se dem igjen.

Så akkurat nå klatrer jeg sakte men sikkert oppover igjen. Nedturene vil nok fortsette å komme, men de varer litt kortere for hver gang. Vi kommer oss gjennom dette!