Nyttårsspire

Nå kan jeg i alle fall konstantere at pr. akkurat nå er jeg GRAVID!

BT var ikke noe særlig sterkere i dag enn i går, litt bekymret over det, men skal prøve å ikke henge meg så veldig mye opp i det foreløpig.

Tok en EL-test for moro skyld:

Dette er nok starten på noen veldig slitsomme uker for min del. Kjenner at jeg ikke klarer å glede meg alt for mye over dette enda. Var annerledes før.. Et svangerskap er jo alltid litt nervepirrende i begynnelsen, men nå som jeg har opplevd å miste så er det ekstra ille. Tenker jo litt på at det kanskje er for tidlig etter SA'en og at kroppen min ikke klarer dette, men det var jo dette jeg ville. Og jeg får bare tenke at om kroppen ikke hadde vært klar så hadde jeg vel ikke blitt gravid i det hele tatt. Og det har jeg jo tydeligvis blitt!

Hadde nok en gang magesmerter i går kveld og i natt, nå murrer det godt nedi der. Føles ofte som det er verst på venstre side, og jeg er veldig redd for at det skal ha festet seg på feil sted i og med jeg begynte å få vondt i magen rett etter EL og at testene var tidlig positive. Kunne sikkert ha fått en svaaak strek eller i alle fall skygge allerede på 8 DPO. Gynekologen min ville jo ha meg inn i uke 6 neste gang jeg ble gravid, nå vurderer jeg å tigge meg til en UL i uke 5 bare for å se om det sitter på rett plass. Ja, om jeg kommer så langt da.. Har fortsatt en følelse av at mensen vil komme når den skal senere i uken. :noia:

Uansett skal jeg innvie den mulig kommende far i hemmeligheten i dag. Han sover ut etter nattevakt nå, men når han våkner skal han få dette:

Gleder meg til å for en gangs skyld fortelle ham det på en litt mer koselig måte.

Første gangen, for nesten nøyaktig 5 år siden (29.04 faktisk), kom graviditeten helt ut av det blå. Jeg testet positivt på morgenen og ante ikke hvordan jeg skulle fortelle ham det. Vi hadde bare kjent hverandre i et år, vært sammen i 8 måneder og bodd sammen i 4 måneder. Barn var noe som lå langt frem i tid, så jeg var veldig redd for reaksjonen hans. Ja, veldig redd generelt. Mener å huske at jeg flere ganger i de dagene klaget over at livet mitt var over.. Så feil kan man ta! Jeg var i alle fall vedlig utenfor den kvelden, og han merket selvfølgelig det. På et tidspunkt spurte han meg på spøk om jeg skulle ha mensen eller noe. Da knakk jeg sammen, stotret frem at "jeg tror ikke jeg får mensen.." og begynte å stortute. Gjorde mye av det i dagene derpå, mens mannen ganske fort gledet seg over nyheten siden han alltid har ønsket seg barn. Jeg har alltid visst at han ville bli verdens beste pappa, og det er han!

Andre gangen  jeg testet positivt var Nyttårsgutten 9 måneder. Vi hadde faktisk snakket om å få to tette, men slo det fra oss og planla bryllup sommeren etter. Vi hadde nettopp kjøpt ringer og booket kirke, lokale og bryllupssuite da vi for en gangs skyld var litt uforsiktige. Syklusen min var ikke regelmessig enda etter fødselen, og med en liten, aktiv gutt så hadde vi ikke akkurat så mye overskudd til sengekos heller. Jeg hadde akkurat begynt å bruke Babycomp, og en dag eller to etter vi hadde vært uforsiktig registrerte den for første gang EL. Vi visste jo at Babycomp ikke var safe, så vi hadde hele tiden holdningen "skjer det så skjer det", men da jeg så at muligheten var til stede for at det faktisk hadde skjedd, så ble jeg litt nervøs. Mannen min hadde hele tiden på følelsen at det hadde blitt full klaff, allerede samme dagen som det skjedde kom han til meg og sa at det der ble det barn av. Etter en ukes tid kom symptomene, men jeg var i skikkelig denial. Først et par dager over IKM turte jeg å ta en test, og resultatet var ganske klart og egentlig ikke overraskende. Alikevel skremte det vettet av meg. Jeg tok bilde av testen og sendte den på MMS til mannen som var på jobb med teksten "Hjelp!" Fikk som svar "Hva betyr det" og skrev tilbake "Hva tror du? Hva gjør vi nå???" Da han ringte meg bare gråt jeg. Ikke den ultimate start på et svangerskap, selv om jeg fort gledet meg over det. Og sommeren etter ble det både bryllup og barnedåp!

Nå har vi altså for første gang planlagt et svangerskap. Sist var han med på hele testingen, nå er han altså (såvidt jeg vet) fortsatt lykkelig uvitende. Er spent på reaksjonen hans,men tipper han vil være litt avmålt akkurat som meg siden han også nå vet at en positiv test ikke er en garanti for at det går bra.

Før jeg ble gravid sist, så tenkte jeg faktisk på at vi kanskje skulle ta en prøvepause denne måneden. I år skal nemlig julen egentlig feires hos min familie, men med eventuell termin 2. januar sier det seg selv at jeg ikke kan reise 60 mil for å feire jul. Går dette bra får vi heller feire jul hjemme hos oss selv. Men det er langt opp og frem enda.. Men tenk så moro om vi faktisk skal få oppleve nok et nyttårsbarn (eller deromkring) - 5 år etter førstemann!

Fikk verdens nydligste MMS fra en venninne som fikk nummer tre for en måned siden i går kveld. En liten gutt som lå og sov på brystet til mamma'n sin. Ble helt varm i hjertet og fikk nesten tårer i øynene over hvor nydelig det var. Håper virkelig å få oppleve det igjen selv om noen måneder.

10 DPO

Testet med BT og QR i morges, og strekene på disse er ganske så tydelige (trenger ingen redigering i dag for å si det sånn) og mye sterkere enn på 11 DPO sist.

BT er også tydelig sterkere enn i går:

Fikk dessverre ikke tatt bilde av dem før de hadde begynt å tørke, tror nemlig mannen min hadde begynt å lure fælt om jeg hadde flydd på badet med kamera.. Så da måtte jeg nesten vente på klar bane. Men strekene kom også i dag godt innenfor tidsfristen (QR var dog ikke fullt så sterk da, men klart tydelig). Feiga ut og prøvde ikke CBD. Redd for å få den kjipe "Ikke gravid". Men noe er jo tydeligvis på gang her. 11 DPO sist fikk jeg såvidt en svaaaaak strek på BT, nå er den jo ganske klar og jeg er bare 10 DPO. Men i og med det er så tidlig prøver jeg å ikke håpe alt for mye (ja, det er lett..). IKM er jo faktisk ikke før på fredag, og mye kan skje. Alikevel så må det jo være positivt at strekene er så tydelige allerede nå...håper jeg.. Men, så hadde jeg kraftige magesmerter i går kveld og i natt, krampeaktige smerter til tider. Kan det være bra liksom? Har roet seg nå, men etterdønningene sitter i. Puppene er litt ømmere enn de har vært og jeg er småkvalm. Men sistnevnte kan fortsatt være pga sår hals også. Jeg blir nesten litt nevrotisk av dette jeg.

Er forresten utrolig vanskelig å holde dette hemmelig for mannen min. Har jo så lyst å fortelle det til ham. Håper jeg kan overraske ham med en positiv CBD når han kommer fra nattevakt i morgen tidlig.

Galskapen lenge leve

Her er et par bilder av testene etter de har tørket en stund.

Strekene er mye tydligere i virkeligheten, jeg er ikke et sekund i tvil om at jeg ser dem. Men jeg er usikker på om det er bra eller dårlig. Tenk om det er rester etter SA. Tenk om det er en kjemisk eller en exu. Tenk om morgendagens tester er negative. Tenk om jeg begynner å spotte. Eller tenk om jeg får mensen. Fallhøyden her er veldig, veldig stor.

Mange tanker som svirrer i hodet mitt nå, og jeg strever veldig med å ikke si noe til mannen min. Men jeg venter til jeg vet at dette er "for real". Fikk en liten babybody i posten i forgårs, tenk så fint å kunne gi ham den sammen med en positiv CBD (Clear Blue Digital). For er den positiv så kan det vel ikke være rester etter SA'en i alle fall..? Det har tross alt gått 4 uker i morgen.

I dag har jeg selvfølgelig kjent mange mulige symptomer, men det kan like gjerne være fordi jeg vet at noe kan være på gang. Plutselig er puppene litt mer ømme. Jeg er litt mer trøtt og sliten. Og jeg er litt småkvalm. Men det er sannsynligvis pga en forkjølelse som begynner å smyge seg på. Blir alltid uggen når jeg har vondt i halsen. Jeg får også kviser når jeg blir syk, så kanskje jeg kan tilskrive "menskvisene" det?

Åh, jeg vil så gjerne at dette skal være gode nyheter. Tenk om jeg virkelig er gravid igjen! Det er nesten for godt til å være sant i så fall. Skal jeg være en av de heldige alikevel? Det er nesten farlig å tenke på det, for går ikke dette veien kommer skuffelsen til å være vannvittig stor. Og jeg ser allerede hvordan de første ukene av en eventuell graviditet vil bli. Nervene mine er allerede tynnslitte før jeg vet helt sikkert at noe er på gang jo! Jammen godt gynekologen min har lovet meg ekstra oppfølging ved en ny graviditet. Alikevel, det er lenge å vente til første UL i uke 6..
Serenity now!

Hmmmmm

De siste dagene har følelsen av at det ikke har klaffet denne gangen blitt sterkere og sterkere. Menskvisene har dukket opp, og jeg har ikke hatt antydning til noen festedipp på charten min som jeg har hatt de to siste gangene jeg har blitt gravid. Puppene er småømme, men ikke på langt nær som de pleier å være. De siste par dagene har jeg hatt veldig vondt i den ene hoften min, som er den samme som har plaget meg når jeg har vært gravid. Det er vel det eneste.

I dag, på 9 DPO, fikk jeg et idiotisk innfall og tok en BT (billigtest). Forventet jo blenda resultat, testet jo uansett ikke svakt positivt før 11 DPO sist. Men jaggu, innen tidsfristen kom det opp en svaaak strek, omtrent som den på 11 DPO sist. Måtte da gjenta prosedyren fra februar, og tok en EL-test. Som den gangen var kontrollstreken og teststreken like sterke. Javel? Prøvde en BT til i tilfelle det var noe galt med den første (men de var fra samme batch da). Samme svake strek. Måtte så brenne av en CB (Clear Blue) som jeg jammen også fikk en svak strek på! Muligens til og med litt sterkere enn på 11 DPO sist. Hva er dette da??? Hadde man bare hatt en QR (Quick Response). Alltid dem jeg har fått mest tydelig strek på i begynnelsen før. Skulle kanskje sendt testene i den ultimate testen, nemlig mannens øyne. Men jeg er nå uansett rimelig sikker på at jeg faktisk ser strekene. For en gangs skyld skal jeg la vær å si noe til ham og heller se hvordan det utvikler seg. Jeg har jo vært så sikker på at løpet er kjørt - tenk så overrasket han hadde blitt!

Nå har jeg ikke den store troen på dette. Kvisene etc. taler jo egentlig sitt tydelige språk. Men håpet er jo der alikevel. Farlig - fallhøyden er veldig stor. Jeg tenker litt på at det kan være hormoner fra SA'en som spøker. Men jeg testet jo blenda før EL. Neste mulighet er at det er en kjemisk på gang. Tror nesten mest på den, og regner med at mensen kommer om noen dager. Worst case scenario - exu. Svangerskap utenfor livmoren. Tenkte på det de første dagene etter EL siden jeg hadde mye vondt i magen da. I tillegg har jeg innimellom vært hard på venstre side av magen. Skrekk og gru!

Men så har vi best case scenario på dan andre siden.. Akkurat det tør jeg ikke tenke alt for mye på enda. Det hadde nesten vært for godt til å være sant!

Oppgitt

I dag er jeg 7 DPO, og har enda til gode å kjenne så mye som en øm pupp, noe jeg ellers alltid gjør i DPO-land. Kjenner kun den evinnelige murringen som jeg stort sett har kjent siden EL, kjennes som mensen er rett rundt hjørnet til enhver tid. Jeg klikker snart i vinkel av dette! Jeg vet, bare vet, at det ikke har klaffet denne gangen. Og jeg er utålmodig. Fryktelig utålmodig! Jeg skulle vært nesten 11 uker på vei nå, og tanken gnager i meg. Snart skulle det vært offisielt. Jeg føler at jeg mister verdifull tid jo lenger tid som går uten at jeg blir gravid igjen. De siste dagene har jeg faktisk følt at det aldri kommer til å skje igjen, og om det skulle slumpe til å gjøre det så ender det på samme måte som sist. Er slitsomt dette! Møkkakropp!

Det hjelper veldig på humøret at det er fredag og husvaskedag for min del. Kjenner at jeg er fryktelig motivert for det akkurat nå. Blæh!