Jadaneidaså

So, this happened..

Dette er en gedigen overraskelse og absolutt ikke en del av planen. Hodet har vært i kaos siden lørdag. Hvordan skal dette gå, og hvor lenge vil det eventuelt vare?

What's the deal with April?

Ett lite feilskjær et par dager før EL, uteblitt spotting og noen dagers uggenhet resulterte i en ultrasvak strek på en billigtest 13 DPO.
14 DPO så testen slik ut:

 

Jeg skjønte forsåvidt allerede da at noe ikke stemte, streken var alt for svak for å være på IKM, sånne streker pleier jeg å få på 11/12 DPO. Dagen etter tok jeg en CB som kun viste en ultrasvak strek, og jeg regnet med at det var en veldig tidlig SA på vei. Men dagen etterpå, to dager over IKM, var streken på BT akkurat likedan som på IKM. Da kom angsten. Skulle jeg gå uker i uvisshet før det gikk galt igjen? For liv laga visste jeg at det ikke var, såpass erfaring har jeg etterhvert. Og hva om noe satt utenfor livmoren? Skrekk og gru! Magen verket, men ingen blødning dukket opp. Tankene kvernet og kvernet. Hva med ferien? Bare en måned til avreise, og om ikke ting var avklart så følte jeg at ferien rett og slett måtte avbestilles.

Lørdag kveld kom heldigvis blødningen, 3 dager over IKM. At det er mulig å bli så lettet. Her ønsker man mensen pokkerivold måned etter måned, og plutselig er den det mest velkomne man kan tenke seg akkurat der og da. Skuldrene kunne senkes, og nå håper jeg at neste test jeg tar er negativ. Ja, for jeg må sjekke at hCG er ute. Er fortsatt litt redd for at det skal ha vært noe på feil plass, men jeg regner egentlig med at det som skulle ut har kommet ut nå. Og det er på alle mulige måter helt greit at det ikke ble noe denne gangen. Følte overhodet ingen glede over den positive testen. Ikke bare var den for svak, men jeg skulle jo ikke bli gravid denne syklusen! Mannen fikk til og med en overhøvling for å ikke ha holdt "fingrene" unna - men det var vel egentlig like mye min feil.

Så sånn kan det gå, et feilskjær i det som egentlig skulle være prøvepause, og den sitter nesten. Og selvfølgelig skjedde det i april. Jeg ble gravid med sønnen vår i april for 7 år siden. Så ble jeg gravid både i april 2010 og april 2011. Og nå var jeg altså nok en gang gravid i noen små dager i april. Er det mulig? Jeg må være ekstremt fruktbar i akkurat den måneden. ;-)

Sånn forøvrig så var det faktisk veldig deilig med "prøvepause". Jeg tenker at vi ikke kommer til å stresse så voldsomt i tiden fremover heller. Nå vet jeg jo også at én gang noen få dager før EL er nok..

Så vi tar det vel litt som det kommer tenker jeg. Kanskje kan det bli en feriespire? Om det ikke blir kluss med EL etter denne syklusen, så blir jeg eventuelt ferdig med neste mens akkurat når vi reiser på ferie, har EL der nede og IKM etter vi kommer hjem. Så forhåpentligvis blir det en fullstendig blødningsfri ferie. Åh, som jeg ser frem til det, 3 ukers avslapning, sol og varme er under en måned unna! :-)

Laber form

Da er vi hjemme igjen, og livet er litt annerledes enn da vi dro. Jeg trodde strengt tatt ikke at jeg skulle komme hjem med spire i magen, men den holder visst stand enn så lenge.
Måtte sjekke med en CB i dag, og krysset kom opp før kontrollstreken.

Dagens fangst:

Ikke så mye sterkere strek i dag enn i forgårs, men den kom desto raskere frem:

En liten testerekke:

Tror ikke det blir særlig mer testing nå. Har noen få BT og en CB liggende, og kommer sikkert til å sjekke om CB'en blir enda sterkere om noen dager. Men sånn ellers stresser jeg ikke med det. Er ikke opphengt i å bruke opp testene heller denne gangen. Vet av erfaring at det er godt mulig jeg vil trenge dem senere..

Man kan jo håpe at dette er lykkespiren. Det hadde egentlig gjort seg, i og med den positive testen kom i min kjære hjemby denne gangen. Men spottingen før IKM gjør meg usikker, dessuten ligger vissheten om at det er stor sjanse for at også denne spiren kan ha en genfeil i hodet mitt. Kan ikke gjøre annet enn å vente og se, og konstantere at jeg i alle fall er gravid i dag. Og det merkes også! Kvalmen har satt seg og er på plass stort sett hele dagen. Nok en gang står jeg og brekker meg over frokostlaging til ungene. Jippi!
Ja, det gleder meg faktisk. SeaBandsene er funnet frem, kanskje de hjelper litt.

Matlysten er rimelig fraværende. Formen er rett og slett bare laber.
Har masse forefallende arbeid etter at vi har vært vekke, men etter 3 timers jobbing måtte jeg bare gi meg og legge meg på sofaen med dundrende hodepine og kvalme et par timer. Kjenner det kommer tilbake når jeg sitter her, så den beste plassen for meg nå er neppe foran PC'en. Ikke er det godt å sitte heller. I går takket bekkenet virkelig for seg, og nå gjør stort sett alle bevegelser vondt. Har aldri vært så ille så tidlig før. 15DPO var bekkenet mitt på samme nivå som halvveis med snuppa.. Men selv om formen suger, så er jeg faktisk glad for å føle dette på kroppen. Gjør det gjerne helt til august!

Til uka må jeg ringe til gyn. og informere om tingenes tilstand. Det gruer jeg meg til. Jeg ble jo gravid omtrent samtidig som vi var der sist, og da syntes hun at vi burde vente til etter vi hadde vært til genetisk veiledning. Nå ble det jo ikke slik. Får håpe hun ikke blir alt for oppgitt..

IKM

I dag har jeg (sannsynligvis) kommet til IKM, og jeg tror testen var litt sterkere enn på 12DPO.

Føler meg dog ikke særlig trygg. Murrer stadig litt i magen, og i går kveld spottet jeg igjen litt lyst rødt blod. Men det kom i forbindelse med dobesøk med bommelom (litt forstoppa om dagen *kremt*), så det er godt mulig at det var et blodkar som sprakk. Men jeg får jo angst hver gang jeg skal på do, og bommelomme tør jeg i alle fall ikke nå..
Føles litt tørt og sårt nedentil, så det kan vel kanskje også virke inn.
Ellers blir jeg fort sliten om dagen, har litt ømme pupper og vonde hofter og kjenner stadig på den deilige kvalmen. Men det er helt, helt greit!!!
Slappe av og tro på at dette kan gå bra gjør jeg neppe på lang tid uansett spotting eller ikke.

I morgen reiser vi hjem, og jeg kjenner at jeg gruer meg. Skal bli godt å slippe og late som om alt er i orden og kunne legge seg på sofaen og pleie kvalmen når jeg trenger det, men sånn ellers vil jeg virkelig ikke hjem! Har så lyst å flytte hit, men mannens jobb gjør det umulig. Får bare bite tenna sammen og håpe at vi får til en ny tur utpå nyåret. Sukk!

Kroppen driver psykisk terror

I går kveld murret magen fælt og jeg spottet litt friskt blod. Dagene før hadde det bare vært rosa og brunt, men nå var det litt rødt på papiret. Det ga seg utpå kvelden, og i dag har jeg foreløpig ikke blødd en dråpe. Men dagen er selvfølgelig enda ung..

Mindre murring i dag også, kun en velkjent kvalme og trøtthet samt vonde hofter.
Dagens BT var sterkere enn i går, og streken kom fortere. Fargen dukket opp nesten umiddelbart. Men den kunne godt vært enda litt sterkere på 12DPO..

Jeg er i alle fall ganske sikkert igang med min syvende graviditet. Så får vi se om jeg kan pynte på statistikken eller om det ender som de 4 siste. Hvor lenge varer det denne gangen mon tro? Noen dager, uker, måneder eller helt til august?

Sist jeg spottet før IKM endte det i SA i uke 7, så det er egentlig vanskelig å se for seg noe annet utfall denne gangen heller. Her er det bare å lene seg tilbake og vente og se.

Kampdebut og forvirring

Jeg begynner med det morsomste. I går kunne jeg endelig ta med poden på sin første fotballkamp. Og for en festkveld det ble, med seier og Cupgull-feiring med fyrverkeri og gode greier. Guttungen storkoste seg, og mor ble enda mer overbevist om at det er akkurat her hun hører til..

Vi satt så nær banen at vi nesten kunne ta og føle på spillerne. For ikke å snakke om panoramautsikten til to av målene.

Aafk-julemann smakte godt:

Så til forvirringen, som selvsagt dreier seg om syklusen min.
Først var det forvirring om når EL egentlig var etter at kroppen og EL-tester var noget uenige.
Så begynte jeg med litt rosa spotting på kvelden 8DPO. Dette fortsatte sporadisk frem til i går ettermiddag, 10DPO. Samtidig har jeg hatt noen ekstreme kvalmebølger innimellom de siste dagene, og en BT i går viste en svak skygge.

I natt og i morges hadde jeg skikkelige menssmerter, men alikevel glimret tanta med sitt fravær da jeg sto opp. Kun litt lys brun utflod. Og jeg er kvalm som et uvær.
BT ble sånn i dag:

Dårlig og utydelig mobilbilde, men der er en svak strek som faktisk passerte mannetesten.
Så får vi se da. Hadde jo en sånn svak strek 11DPO for to sykluser også som forsvant i ingenting, men jeg tror muligens denne er litt sterkere. Men så var det smertene og spottingen da..
Enten så er dette en ny streifer, eller så har noe gravd seg så godt fast at jeg skal slite med å få det ut igjen tenker jeg..

Tanta lar vente på seg

Nå tuller kroppen skikkelig her.
Vanligvis begynner jeg å spotte 12 DPO og tanta braker løs 13 eller 14 DPO. I dag er jeg 14 DPO, og det eneste jeg har sett så langt er litt brunlig utflod. Kjenner litt mensmurringer innimellom, men ikke mye. Jeg har også gravidtemp og mulig trifastisk kurve, fortsatt svak strek/skygge på BT men ikke like tydelig som 11 DPO og gravidømme pupper. I hele min tempekarriere har jeg kun fått mensen etter 14 DPO en eneste gang, så det kroppen min driver med nå er helt mot normalen. Det kombinert med de svake utslagene på BT, så er det vel ikke så mye tvil lenger om at noe har vært innom denne syklusen. Men det er også helt tydelig ikke levedyktig. Håper bare ikke noe har satt seg på feil plass. Det hadde jo vært typisk..

En streifer

Etter gårsdagens test og masse stikking nedentil trodde jeg faktisk at jeg skulle få en tydelig positiv test i dag. Men dengang ei, ble bare en skygge gitt. Mye svakere enn i går. Så da er det nok en grunn til at puppene som har vært skikkelig ømme de siste dagene plutselig ble mindre ømme i går kveld, og en grunn til at dette ikke føltes rett. Er nok noe som har streifet innom men ikke har klart å bli. Gyn. tok jo en eller annen prøve av slimhinna mi for et par uker siden, så den var kanskje ikke optimal etter det.
Kjenner at jeg er litt skuffet, men også litt lettet. Jeg fikk litt hetta i går, og klarte ikke å kjenne den gleden jeg har kjent ved andre positive tester. Men alikevel hadde jeg jo et håp om at det skulle bli annerledes denne gangen. Nå er det bare å vente på mensen isteden. Etter dette blir det nok litt ekstra kjipt når den kommer, men det skal også bli godt å slappe av litt igjen. Vurderer faktisk en liten pause etter dette. 

Hjelp!

HJELP!
Siden tempen steg i dag (mest sannsynlig pga forkjølelse) tok testetrangen overhånd. Og det dukket opp en svaaak strek på BT!

Veldig svak, jeg har hatt mye tydligere tester på 11 DPO før. Denne er mer sånn som den jeg hadde 11 DPO da jeg mistet i uke 7, bortsett fra at den gangen spottet jeg allerede på dette tidspunktet. Så det kan ikke være mye hCG i kroppen min. Men det er absolutt noe der. Herre min hatt! Hva har vi gjort? Er dette en streifer eller kan vi virkelig være igang IGJEN? Tør jeg dette da??

Dårlig bilde, og det er mulig det kun er jeg som ser at det er en svak, ekstra strek der. Men den er tydeligere IRL.

6 uker

Skjer ikke så mye når det gjelder svangerskap om dagen, men dagene går i alle fall og i dag runder jeg "hele" 6 uker. Kan altså tillate meg 6 sorgfrie uker til før jeg regner med at bekymringene kommer snikende..

Feiret dagen med litt testing igjen. Ser endelig enden på testelageret mitt nå, bare 2 BT og en QR igjen, så skal jeg forhåpentligvis aldri røre en graviditetstest igjen. Ut fra testene jeg har tatt så ligger det foreløpig bra an i magen min. I dag tok jeg endelig mot til meg og prøvde den digitale også, og den endte heldigvis på 3+. Da jeg hadde SA i uke 7 kom den aldri høyere enn 2-3 uker, så 3+ er et deilig syn.

CB ble knall positiv før teststreken kom til syne. Det er jo alltid morsomt!

Jeg har også følt meg mye mer gravid de siste dagene. Kvalmen er sterkere og mer tilstedeværende, puppene er ømmere, jeg er om mulig enda mer trøtt og sliten og hormonene..ja...la oss bare si at det ikke er lett å være mannen om dagen.. Så, so far so good!

I kveld er jeg som jeg alltid er kvelden før bursdagen til ungene, fryktelig sentimental. Tenk at det allerede har gått 4 år siden jeg satt og ventet på at fødselen til snuppa skulle sette igang. Jeg hadde hatt mye murringer, kynnere og en tegningsblødning i løpet av dagen, så jeg visste det ikke var langt unna. Og på natten braket det løs, vi raste avgårde til sykehuset og styrtfødselen var et faktum kl. 04:24. En drømmefødsel og en drømmerbarseltid som jeg gjerne tar en repeat på om jeg bare får!

Bursdagsfeiring sammen med familien hadde vi i helgen, i dag feiret hun i parken og i kveld var det vanskelig å sove siden hun er så spent på hva hun får av oss i morgen. Barnebursdag får vi ta mot slutten av måneden - greit å virkelig dra ut feiringen. Torsdag reiser vi nemlig vestover til familien min. Gleder meg til en uke sammen med familie og venner der - og ikke minst til å vise min vakre barndoms by til svigers som kommer etter på fredag og blir til over 17. mai. Dette skulle være min siste tur opp dit før fødselen i juli, men sånn ble det jo ikke. Men jeg gleder meg over å kunne reise oppover med en liten, hemmelig spire i magen og håper vi kan ta h*n med oppover utenfor magen til neste år!♥

Testegalskap

Har et lite lager med graviditetstester som skal brukes opp, for selv om jeg fikk meg et slag i trynet da jeg snakket med gyn. håper jeg alikevel at det skal gå bra denne gangen og at jeg når det er tomt for tester i skapet mitt er ferdig med sånt for godt. Sist sparte jeg noen fordi jeg rett og slett ikke følte behov for å teste så mye, men sånn blir det ikke denne gangen. Føler strengt tatt ikke det store behovet nå heller, og innerst inne gleder jeg meg til det er tomt, men ikke pokker om det skal ligge igjen noen! Også er det jo OK å se at testene blir sterkere da..

Enn så lenge ser jo dette bra ut, men så er det ikke de første ukene som er problemet heller. Det var veldig tungt å svelge at vi står på bar bakke i forhold til hva som har skjedd i de to forrige svangerskapene. Å ikke vite hva som har skjedd, og ikke minst å ikke vite hva som vil hjelpe for at det skal gå bra denne gangen, er veldig skremmende. Frem til onsdag var jeg veldig optimistisk i forhold til denne graviditeten, nå vet jeg rett og slett ikke lenger. Jeg håper det beste, men frykter det verste. Om 4 uker får jeg i alle fall blodfortynnende, og selv om det ikke finnes beviser på at det er det som skal til så håper jeg alikevel at det vil gjøre susen. Men like overbevist som før er jeg ikke..

Jeg vil så gjerne at det skal gå bra denne gangen (selvfølgelig)! Jeg vil så gjerne komme meg forbi de kritiske ukene. Komme meg til ordinær UL. Se magen vokse og kjenne liv. Dele mirakelet med barna. Vente på fødsel. Og ikke minst føde og endelig få et etterlengtet barn i armene. Jeg skulle virkelig gjort hva som helst for at dette skal gå bra. Jeg tar gladelig 9 måneders kvalme, bekkensmerter og alle tenkelige plager bare jeg får et bra sluttresultat.

Når det er sagt så føler jeg meg fortsatt ikke så veldig gravid, synes liksom jeg har merket mer til det før. Ut fra testene ser det jo ut som om hCG stiger greit, så jeg får stole på dem. Litt kjenner jeg jo i kroppen. Er mer trøtt enn vanlig, og i går sov jeg til og med på sofaen mens ungene var i parken. Litt murring og strekking i magen kjenner jeg også, sammen med småømme pupper. Ellers så er jeg litt uggen i kroppen, har mindre matlyst og er småvalm og svimmel, men ikke noe ekstremt. Sist brakk jeg meg over en lav sko, nå har jeg foreløpig bare hatt noen få tilfeller - og jeg kan fortsatt lage frokost til ungene uten problemer. Håper egentlig at det kommer etterhvert. Symptomer føles betryggende.

Nå kommer i alle fall tiden til å gå fort frem mot timen på sykehuset 26. mai. Først skal svigermors 60-årsdag og snuppas 4-årsdag feires. Så går turen til Vestlandet om 13 dager, og når vi så kommer hjem er det bare 6 dager til sykehustime og UL. Glad for alt som skjer nå!

Nå skal jeg slå ihjel en time eller to med kongelig bryllup og sikkert litt sipping, for hormonene er også på plass. ;-)

Magiske april!

Jeg tok visst feil i går, for i morges møtte dette vakre synet meg (hadde vært enda bedre om jeg fikk til å rotere det):

For tredje gang, og 6 år etter første gang, så opplever jeg nok en gang positiv test i april. Det ER virkelig noe med denne måneden!

Trodde jo løpet var kjørt etter mikroskopiske blodspor i går, men siden tempen ikke sank i dag måtte jeg jo teste. Og i løpet av 1 minutt kom det frem en fiiiin strek på BT. CB er litt svakere, men teststreken kom frem med en gang. Og strekene er fine for å sannsynligvis være bare 11 DPO. Tenk at det har klaffet nok en gang. Og denne gangen SKAL det holde helt til januar (eller evt. slutten av desember). Nå må det være vår tur!

Satser på at blodsporene i går var rester av festeblødning. Hadde det 10 DPO sist også. Nå tør jeg ikke grave oppi der mer, nå blir det full sjekk av dopapiret isteden. Symptomer har jeg ikke fryktelig mye av. Bekkenet verker som det har gjort i mange dager allerede, og jeg er trøtt som jeg også har vært i flere dager. Ellers er jeg småkvalm og har litt ømme pupper, men ikke noe å skrike høyt om. Litt småmurring i magen kjenner jeg også, men ikke alarmerende mye.

Nå er jeg så utrolig glad. Litt skjelven, men med kroppen full av lykke og ydmykhet. Vi er heldige som blir så lett gravide! Sist jeg testet positivt var jeg veldig redd helt fra første test, det har jeg bestemt meg for å ikke være nå. De neste ukene skal jeg bare glede meg, så får bekymringene heller komme når vi nærmer oss uke 12. Også håper jeg virkelig at gyn. på sykehuset holder ord og gir meg blodfortynnende denne gangen. Får ringe dit på tirsdag tenker jeg.

Men først skal jeg nyte en nygravid påskehelg. IKM er søndag eller mandag, og jeg satser på å komme meg over det og at dette ikke er en kjemisk. Ekstra herlig å få postiv test nå som mamma er på vei hit. Gleder meg til å fortelle henne dette!

Og jeg kan fint leve med to barnebursdager i begynnelsen av januar altså! ;-)

Dårlig følelse

Jeg har fortsatt en utrolig dårlig følelse på dette svangerskapet. Klarer ikke å få meg til å tro at det skal gå bra, det er rett og slett umulig å forestille seg at det virkelig kan bli en baby utav det. Har ingen følelser overfor det som vokser i meg foreløpig, ulikt de andre gangene da jeg har knyttet meg til spirene med en gang. Nå er jeg fullstendig kynisk, foreløpig er det kun en celleklump. Intet mer, intet mindre. Det er vondt å gå rundt med disse følelsene, gå rundt og vente på at dette skal gå galt. Jeg håper jo at jeg tar feil, men jeg klarer ikke å tro på det samme hvor mye jeg prøver. Jeg håper det vil hjelpe litt om jeg får gode HCG-resultater før helgen, men så klarer jeg jo ikke å tro på det heller.

Jeg føler meg ikke så veldig gravid. Eller jo, jeg er dårlig. Kvalm og uvel til tusen, men jeg tror det er mer pga sykdom enn graviditet. Jeg er nemlig veldig sår i halsen om dagen, og da følger gjerne kvalmen o.l. med. Puppene er litt ømme, men ikke superømme sånn som jeg mener å huske at det har vært før.

Tok en test i forgårs og en i dag og håpet at jeg skulle kunne se stigning ut fra dem. Men den gang ei, testen i dag var omtrent lik og i alle fall ikke sterkere enn den fra i forgårs:

Burde den ikke vært sterkere i dag da? Betyr det at HCG ikke stiger tro? Man kan jo håpe at testene har nådd styrkegrensen sin, men så klarer jeg jo ikke å tro på det heller. Huff.

Her er oppdatert testerekke i alle fall:

På'an igjen

Positiv BT i dag også. Streken kom fortere og var muligens ørlite sterkere enn i går:










Fisket også opp testen fra 10 DPO fra søpla på badet (galskap, I know), og selv om det ikke synes på sammenligningsbildet så er der en skyggestrek. Så det var nok starten på noe:









Av ren nyskjerrighet tok jeg en EL-test i dag også, så her er dagens fangst:

Tempen skjøt i været i dag, så da trenger jeg ikke å bekymre meg så mye for det lenger. Regner med jeg slutter å tempe nå. Jeg klarer ikke helt å la være å bekymre meg for at dagens test ikke var så mye sterkere enn gårsdagens, minner meg litt for mye om tiden før SA'en i februar/mars. Får bare ta en dag om gangen og se.

Pr. i dag er jeg i alle fall gravid - igjen!
Så får tiden vise om det blir kortvarig lykke eller ei.
Eller lykke - det er alt for mange følelser som rører seg i meg til at jeg klarer å kjenne noe særlig på noen lykkefølelse akkurat. Uskylden over positiv test er borte nå som jeg vet så altfor godt alt som kan gå galt. Jeg er heldig som har fått klaff igjen såpass fort, det kan jeg si. Men jeg vet at jeg har noen lange uker, dager og måneder foran meg. Før tenkte jeg at jeg skulle kose meg med graviditeten når jeg ble gravid igjen, nyte de 9 månedene. Forventningene og alt det der. Nå ser jeg absolutt ikke frem til de neste månedene (om jeg kommer så langt da). Skulle bare ønske at jeg kunne hoppe rett til juli med en gang!

Men men, man får forholde seg til realitetene. Det er november, og juli er laaangt unna. Og jeg har ikke engang kommet til IKM enda. Det er i morgen. Men jeg kjenner at noe er på gang i kroppen. Det murrer, så mye innimellom at jeg bare venter på blødningen. Tåka begynner å senke seg. Jeg er trøtt og uggen, og den tette nesen har dukket opp. Og hoftene og hormonene er et kapittel for seg.. Men jeg tar gladelig alle symptomer jeg kan få. Bring them on! Bare jeg får komme helt i mål denne gangen.

Mandag tar jeg turen til legen for å måle HCG. Føler at det i alle fall vil gi meg en pekepinn på hvordan det ligger an, men det er vel mer en følelse enn noe annet. Har det ikke skjedd noe dramatisk før mandag ringer jeg også sykehuset da. Håper virkelig de kan hjelpe meg sånn at vi får vår etterlengtede sistemann i juli.

Måtte bare ta et  bilde av testene etter den fra i dag hadde tørket, og da så jeg tydelig at den fra i dag er noe sterkere enn den fra i går. Her får man ta alle positive tegn man kan få.

Er det mulig?

12 DPO i dag. Testet på onsdag, og så muligens en svak skygge etter tidsfristen. Etter menslignende kramper i magen sammen med masse slim med mikroskopiske blodspor i onsdag ettermiddag og tempfall i går, gadd jeg ikke å teste i går, men ventet istedenfor på spotting som aldri kom. Tempen gikk enda litt mer ned i dag, og ligner slett ikke på en gravidtemp, men siden jeg fortsatt ikke har begynt å spotte tok jeg en BT bare for å bekrefte at jeg ikke er gravid og få denne pp'en ut av verden. Etter et par minutter måtte jeg bare slippe ut et "er det mulig???" og brenne av en CB også.

Her er resultatet:









Vet nesten ikke hva jeg skal tro her jeg sitter. Er helt skjelven enda.
Strekene er ikke sterke, kanskje omtrent som på denne tiden med den spiren vi mistet i SA, svakere enn med Tredjegull. Men det er ikke tvil om at det er to streker der, og de kom begge i løpet av 1-2 minutt. Jeg sier det igjen: er dette mulig da???

Som nevnt hadde jeg slim med mikroskopiske blodspor i på onsdag, og etter det har jeg bare ventet på spottingen. Hadde veldig murringer/kramper samtidig som blodsporene kom, så kan egget ha festet seg da kanskje? Tempen min har jo gått litt ned, og er slettes ikke noen gravidtemp. Men testene sier jo sitt, til tross for tempen må det jo være noe der..

Symptommessig så har jeg i tillegg til disse krampene hatt ømme pupper, veldig vondt i hoftene, litt kvalme og trøtthet og hormoner på fullstendig bærtur. Nå i dag synes jeg nesten at jeg kjenner mindre av alt. I tillegg fikk jeg litt "menskviser" på haka i går kveld.

Spørsmålet er jo bare hva som skjer nå. Testene er ikke übersterke, men IKM er heller ikke før på søndag. Jeg har en sterk følelse av at dette ikke går, at det ender i kjemisk eller en tidlig SA som i mars. Jeg har jo fått beskjed om å ringe gyn.pol. ved positiv test, så om jeg kommer meg over IKM ringer jeg nok dit på mandag og hører hva de sier. I tillegg har jeg bestilt meg time hos fastlegen på mandag for å få målt HCG.

Jeg er helt utenfor meg selv nå. Var så sikker på at det ikke hadde klaffet denne gangen heller. Skulle drikke rødvin i kveld (noe jeg selvfølgelig gladelig hopper over), og hadde bestilt både bidronninggele og maca til neste pp. Nå håper jeg inderlig at jeg kan la det stå urørt!

Kjemisk eller..?

Har hatt en helvetesnatt med så vondt i magen at jeg ble kvalm av det. Oppholdt meg stort sett på badet fram til kl. 05. Spottet litt i natt, hadde litt opphold i morges før det begynte på igjen nå.

Tempen gikk litt opp igjen, men det kan nok være pga. lite søvn. Men siden den natten jeg hadde i natt minnet veldig om natten til 13 DPO i graviditeten som endte i SA, måtte jeg bare ta en BT til tross for spotting. Nok en gang svaaak rosa skygge, kanskje litt sterkere enn i går.

Nå er jeg rimelig overbevist om at noe har streifet innom her. Kroppen min kan ikke lyge så mye. Symptomene har vært ganske klare, frem til i dag da jeg kun har litt ømme pupper igjen. Og så mange tester kan vel heller ikke lyge?

Men jeg er jo også litt redd for at dette kan være et svangerskap utenfor livmoren. Hadde jo en periode med litt symptomer på festing veldig tidlig, og svake tester og blødninger kan vel også være et tegn på dette. Håper det "bare" er en kjemisk, vi må da ha fått vår del nå, om jeg ikke skal ende opp med en graviditet på feil plass også..

Godt man skal på sykehuset om 9 dager i alle fall!

Status 12 DPO

Negativ BT og CB i morges. Eller, begge fikk svaaak skygge innen tidsfristen, men jeg forkaster dem alikevel som negative. Tok forresten en BT med svaaak skygge på ettermiddagsurin i går også. Men hadde det vært noe på gang så hadde testene blitt sterkere nå. Er tross alt to dager siden den første skyggestreken på CB, så selv om den kom innen tidsfristen i dag og jeg også kan skimte skygger på BT, regner jeg med at løpet er kjørt. Tempen min gikk litt ned i dag også, og i går kveld hadde jeg litt svakt farget utflod.

Merkelig dette. Er nok slett ikke umulig at et befruktet egg har streifet innom men ikke har klart å feste seg.
Formen min er ikke god. Jeg føler meg rett og slett gravid. Kvalm, tung i hodet og stuptrøtt hele tiden. Fyllesyk som jeg pleier å være i starten av graviditeter. Og dette selv om jeg ikke engang drakk et halvt glass vin i går kveld og gikk hjem rett over 23 fordi jeg nesten ikke klarte å holde meg våken. Dette styrker egentlig teorien om en kjemisk, selv om det er rart at kroppen eventuelt reagerer uten noe særlig utslag på tester.

Mer farget utflod nå, så da er vi nok i pp10 i morgen eller mandag. Godt de neste par ukene kommer til å gå fort i alle fall!

Litt spenning i hverdagen

Jeg har jo hatt en sterk følelse av at det ikke har klaffet denne syklusen. Så derfor var det ingen overraskelse når BT'en var negativ i går morges, selv om jeg hadde hatt stikkinger i magen og sovnet på sofaen før kl. 22 kvelden før. Da jeg laget mat til ungene brakk jeg meg plutselig, ikke bare en, men to ganger. Det har jeg ikke gjort siden jeg var gravid.. I morgenstresset sto fortsatt urinprøveglasset mer morgenurin på badet, og i et vilt innfall stappet jeg en CB oppi. Negativ den også selvfølgelig. Helt til jeg en stund etter tidsfristen skimtet en svaaaaak skygge. Så svak at det var vanskelig å se om den var grå eller blå. Og siden det altså var etter tidsfristen bestemte jeg meg i løpet av dagen for at den var negativ.

I morges, 11 DPO, brant jeg av en ny BT. Negativ. Kan se hvor streken skal være, men that's it. Etter gårsdagen bestemte jeg meg for at jeg ikke stoler på CB, og dyppet heller en QR som jeg av et eller annet infall kjøpte da jeg var på apoteket her om dagen oppi glasset. Negativ, kunne vel kanskje med godvilje ane en skygge etter 5 minutter. Jaja, sånn er det! Eller, sånn er det helt til jeg titter på den en liten stund etter tidsfristen og ser en svaaak rosa strek, som etterhvert blir så tydelig at til og med mannen ser den. Men denne kom altså også etter tidsfristen. Mange har jo fått falsk positiv med sånne tester. Jeg har to ganger fått svak rosa strek etter tidsfristen, og begge de to gangene har jeg vært gravid. Men en gang må vel være den første falske QR-streken for meg også.. Jeg tror egentlig mest på at disse strekene er falske, spesielt siden BT'ene ikke viser noe. Men så har jeg fått svak skygge på en type test en dag og svak strek på en annen type dagen etter.. Tror ikke det blir noen ny spire av dette, men kanskje er det en kjemisk?

I tillegg til brekningene i går hadde jeg også ganske ømme pupper. De er ømme i dag også, og jeg er kvalm og koker i toppen. Innimellom murrer det i magen, men for det meste er det rolig. Blir nok mens om noen dager, men..

Skal på jentekveld med naboene i kveld, og skulle egentlig drukne mine "sorger" i et glass vin eller to. Nå vet jeg ikke om jeg tør. Sånn i tilfelle..

I dag er det forøvrig "Pregnancy and infant loss awareness day". Oppfordrer dem som måtte lese dette til å tenne et lys i kveld. Vi skal på graven å tenne lys for lille engelen vår. Om noen dager forsvinner steinen for å komme gravert tilbake før jul. Vår lille Une blir aldri glemt!♥

Positiv test - step by step

Små, positive tegn

Symptomene har kommet for fullt de siste dagene. Kvalmen og "fyllesyken" henger tykt over meg omtrent fra jeg står opp til jeg legger meg. Men jeg klager ikke (enda). Er bare overlykkelig for at jeg kjenner noe. Noe av det som gjorde meg mistenksom sist var nemlig manglende symptomer. Dermed er det full jubel når jeg våkner opp og er kvalm.

I dag tok jeg en CBD med ukesindikator, og i løpet av veldig kort tid så den sånn ut:

Et utrolig deilig syn! Selv etter 6 uker viste den sist ikke mer enn "2-3", så det er første gang jeg har fått "3+". Nå kan jeg slappe av i forhold til testing (er mulig jeg må bruke opp resten av lageret siden dette, om det går bra, sannsynligvis er siste gang jeg er gravid - og det er jo moro å se sterke streker da..), og begynne å vente på UL om en uke. Kjenner jeg grugleder meg til det. Er selvfølgelig redd for at det skal være som sist, at det ikke utvikler seg som det skal. Men alle tegn sier at jeg ligger mer i rute denne gangen, i alle fall når det gjelder hCG-nivå. Lavt nivå var jo en indikasjon på at noe var galt sist. Er også litt redd for at jeg skal være gravid utenfor livmoren, eller at hjertet rett og slett ikke slår. I følge Babyverden skal hjertet til den lille spiren begynne å slå i dag. Håper inderlig at det klarer det - og at vi får se det banke i vei neste tirsdag!

Ellers er dette en travel uke. Vi skal ha stort familieselskap her på lørdag, og dagene går med til forberedelser. Bakte et par iskaker i går, og i dag var det storrengjøring av huset. Pga. formen min så måtte mannen dessverre ta det meste. Jeg får helt dårlig samvittighet når jeg ikke orker å gjøre det jeg pleier. Jeg fikk nå i alle fall vasket vinduer og tørket støv. Med det resultat at formen min ble enda verre. Kan blir moro til lørdagen..

Men, så lenge dette går bra, så kan jeg ta imot all verdens symptomer!!!