DunkDunkDunkDunkDunk

I dag har bekymringene foran morgendagens UL nådd nye høyder, og jeg gjorde nettopp noe jeg egentlig ikke skulle gjøre. Måtte dra frem BabyWatcheren. Fikk nesten dårlig samvittighet av å gjøre det, men jeg har da klart å vente til over 12 uker, og da lytter også mange leger/jordmødre etter hjertelyden så da må det vel være OK. Brukte den ikke lenge heller, var nok under et minutt. Lenger tid trengte jeg ikke for å finne en nydelig hjertelyd på 163 slag i minuttet! Nurket vårt lever!!!♥

Nå kan jeg slappe litt mer av i forhold til ultralyden i morgen. Selvfølgelig bekymrer jeg meg fortsatt om at han skal finne avvik, at nakkefolden skal være fortykket, manglende nesebein osv. Men den lever i alle fall! Happy, happy!