3 DPO

I dag spratt tempen min himmelhøyt (og jeg som hadde vært redd for at den skulle synke..) og jeg er ifølge FF 3 DPO. Så da er det bare å sette seg ned og vente..

Har bestemt meg for å ha en litt mer positiv holdning til ting, så jeg er overbevist om at det er et befruktet egg på vandringe der inne. Er litt mer usikker på om kroppen er klar for å ta imot det. Men om den ikke gjør det så skjer det neste gang (eller gangen etter der, eller..)! Det skjer!

I dag murrer det veldig i magen, og det har det gjort tidlig alle gangene jeg har blitt gravid. Og i går kveld fikk jeg plutselig lyst på speilegg og brødskive med peanøttsmør og syltetøy. Sånt har jeg ikke hatt lyst på siden jeg var gravid. Men det er nok liiiitt for tidlig å få sånne lyster nå.. (vel og merke spiste jeg speilegg i flere dager før jeg testet positivt sist, men jeg var litt mer enn 2 DPO i alle fall).

Jeg føler meg mye mer avslappet nå enn før - mye lettere. Etter alle negative tanker som jeg har hatt sitter jeg nå av en eller annen grunn med en følelse av at alt vil ordne seg. Håper jeg har rett!

I skrulleland?

Jeg tror jeg er i DPO-land nå. Har vært mye forvirring denne syklusen. For det første har jeg hatt mye EL-smerter over lang tid, men EL-slim kun de siste dagene. Det tok lang tid før jeg fikk noe utslag på EL-tester, men søndag begynte den å bli litt sterkere. Samtidig hadde jeg et realt temphopp, som jeg sannsynligvis må skylde på to glass vin kvelden før. Har aldri fått utslag i temp av det før, men en gang må vel være den første.

Mandag droppet tempen igjen, og på kvelden fikk jeg endelig positiv EL-test. Samtidig hadde jeg så sterke EL-smerter at jeg måtte ta en Paracet.

Tirsdag gikk tempen opp igjen, men EL-testen var knall positiv både morgen og kveld. Hadde litt mindre EL-smerter, men ellers mange tegn på at EL fortsatt ikke var over.

I morges var det svakere strek på EL-testen og omtrent lik temp som i går. Så ut fra tempen så er jeg faktisk 2 DPO allerede. Men pga. EL-testene mine så er jeg litt usikker på når EL egentlig var. Ting er ikke helt etter normalen denne syklusen tydeligvis. Men om egget slapp så er jeg sikker på at det har hatt et stevnemøte med en liten soldat der inne. Så gjenstår det å se om kroppen min er klar for å ta imot det eller ikke. Kan jo hende den trenger litt mer tid. Lurer litt på om det er neste syklus det vil klaffe. Sannsynligvis fordi EL da eventuelt vil være rundt den tiden jeg ble gravid med Tredjegull.

Får bare vente og se..

Dagen for følelser

Dagen i går bød på flere overraskelser enn den jeg fikk under lunsjen.

På vei til hårklipp hos tanten til mannen stoppet vi på gravstedet for å tenne lys for englene våre. Var passe nedsnødd der, men etter at mannen hadde gravd frem graven så jeg fort at engelen som jeg satte ned i forbindelse med termindagen til Une var borte. Jeg vet at folk stjeler fra graver, men jeg håpte så inderlig at dette skulle få stå i fred. Det er selvfølgelig fortsatt et håp om at den ligger under snøen en plass, men vi fant den i alle fall ikke i umiddelbar nærhet. Det er ille om folk er så frekke at de går og tar noe fra en grav der de ser at det ligger barn, og til og med en ting som jeg har skrevet navn på. Som sagt, jeg vet at sånt skjer, men det føltes som et ekstra slag i trynet for meg i går. 

Et såpass hardt slag at jeg til og begynne med ikke la merke til at noe var annerledes med steinen. Og da jeg så det, var alt jeg kunne si til mannen: "Se på steinen, se på steinen!" Mannen så, la ikke merke til det jeg hadde oppdaget, forsto ingenting og sa bare "Ja..". "MEN SE PÅ STEINEN DA!!!"

For under Unes navn og dato sto plutselig Ivens navn og dato også!

Vi ante ikke at dette ble gjort engang. Mannen har snakket med begravelsesbyrået en gang, og da nevnte han at vi ville gravere inn navn om der var plass. Mer har vi ikke tenkt på det, regnet med at vi skulle få unna urnenedsettelsen først, og så se på det etterpå. Sist fikk vi beskjed om når de skulle hente steinen, nå har vi ikke hørt noenting. Og dette må ha skjedd fort, for vi så sporene etter dem som har satt den opp i snøen, og de var delvis nedsnødd. Her har det ikke snødd siden forrige helg, og da var det kun 4 uker siden vi mistet Iven.

Ble nesten litt rart, for jeg hadde begynt å tenke på å ikke gravere noe på steinen, men heller skrive navn og dato på en naturstein og legge den der. Og tenk om vi hadde ombestemt oss med navn..
Nå er i alle fall alt opp og avgjort for oss. Og det er greit, ble bare litt sjokk å se det svart på grått i går. Nå kjenner jeg at det skal bli godt å få lagt ned Iven ved siden av Une. Blir nok en stund til enda, siden det fortsatte er snø og frost i bakken. Mai ble nevnt av begravelsesbyrået. Det blir godt når dagen kommer, da er englene våre virkelig sammen!

Setback

I det siste så har det psykiske etter at vi mistet igjen gått veldig bra. Jeg har klart å legge det meste av det vonde litt bak meg og se fremover. Men i dag kom setbacket..

Var på bursdagslunsj sammen med en venninne som vet om at vi mistet i sommer, men ikke at jeg har vært gravid og mistet igjen. Midt i restauranten, og med to andre som jeg overhodet ikke kjenner ved bordet, presterer hun å spørre om vi har begynt å prøve igjen. Greit spørsmål om det hadde vært bare oss, men i den settingen ble det helt feil. Siden jeg ikke vil at noen skal vite at vi har mistet igjen så ble det stotring og roing om at vi har tatt en pause og bla bla, samtidig som situasjonen gjorde at jeg måtte fortelle de to andre ved bordet at vi mistet i sommer. Skikkelig ubehaglig. Så sier selvfølgelig venninnen min at noe sånt skjer ikke igjen, noe som resulterte i at jeg nesten knakk sammen. Klarte heldigvis å holde meg, men jeg var ikke særlig høy i hatten da jeg etterpå gikk for å kjøpe to gravlys som vi skal sette på graven i dag. Fader heller, nå som det gikk så bra, så er jeg plutselig helt i ubalanse igjen pga. en persons nyskjerrighet/ufølsomhet. Hun er jo delvis unnskyldt i og med at jeg aldri fortalte henne at jeg var gravid igjen, men det var uansett ikke riktig tidspunkt å spørre om noe sånt.

På den positive siden overlot den samme venninnen sin snart ett år gamle sønn til meg da hun måtte gå ut en tur. Dermed ble det min jobb å kle på ham - og jeg kan konstantere at selv om det begynner å bli en stund siden mine småtroll var på den alderen, så har jeg ikke fullstendig mistet grepet enda. Der jeg satt med ham på fanget ble jeg enda mer bestemt på at dette skal vi få til! ASAP! Har i dag hatt EL-smerter, men bortsett fra det er det lite som tyder på snarlig EL. Håper fortsatt kroppen ikke klusser og at jeg verper til helga.

Endelig blødningsfri

Endelig ferdig med den lengste mensblødningen jeg kan huske å ha hatt!

Med unntak av 11 dager mellom blødningen etter MA'en og starten på TR har jeg blødd i litt over en måned, så det var godt å slippe og se rødt på papiret i dag.

Dristet meg til å ta en test for å se om all HCG var ute også. Forventet blenda, men jaggu var der en veldig svak strek. Kan ikke være mye igjen, men ble litt demotivert av at ikke alt er borte enda. Litt redd for at dette vil klusse til EL som jeg fortsatt håper vil komme neste helg, men det har kanskje ikke noe å si. Er sikkert borte om noen dager alikevel, så svak som streken var.

I går kveld og i dag har det forresten murret i eggstokkene, så jeg satser på en super-EL når den kommer!

PP 11

Enten er det skikkelig kluss i syklusen min, eller så kan jeg i dag starte på PP11. Ut fra tempen min skulle jeg vært 6 DPO i dag, men det spørs om det overhode løsnet noe egg denne syklusen, for på kvelden 2 DPO begynte jeg å spotte og har gjort det siden. I dag virker det som om det tar seg opp, så da satser jeg på at det er TR som har kommet på besøk. Akkurat 4 uker siden jeg var inne for senabort i dag, så om det er TR så har kroppen min kommet seg fort denne gangen også. Satser på å få renset godt opp i livmora nå, sånn at alt er klart for EL om et par uker - forhåpentligvis.

Kommer nok ikke til å kjøre på for fullt denne syklusen heller, men kjenner jeg meg selv rett så blir det vel EL-testing etterhvert. Men orker rett og slett ikke masse pliktsex. Får klare oss med litt tror jeg..

Bare kroppen min er i rute igjen og normaliserer seg nå så er jeg fornøyd i denne omgang! Så får vi heller se hvordan det føles om et par uker - en førjulsbaby hadde jo slettes ikke vært dumt, men jeg tror nok heller det blir 2012 om det noen gang blir.

DPO-land

Ifølge FF er jeg 3 DPO i dag. Vel og merke stiplet linje, men siden kroppen også virker som den er i DPO-modus så tror jeg nok det stemmer. Tempene ligger veldig lavt i forhold til coverline, men CL er vel kanskje også ekstra høy pga. høye temper da jeg startet tempingen igjen etter MA'en.

Har absolutt ingen tro på klaff i alle fall. Vi har strengt tatt ikke prøvd heller, bare hatt sex når vi har hatt lyst. Men vi har klart å treffe ganske bra ser det ut som, så muligheten er jo alltids der. Mer tvilsomt at kroppen er klar enda. Og det er forsåvidt greit for meg også. Tanken på å bli gravid igjen er skremmende, selv om jeg ønsker det sterkt. Blir jo ikke noe Sistegull uten en graviditet i forkant. Det som skremmer meg er den for meg skumle uke 13. Hvordan i alle verden skal jeg overleve den uken neste gang? Har selvfølgelig ikke så mye valg - jeg må jo bare gjennom det..

Er i alle fall positivt at kroppen virker som den er i rute igjen. Man får ta de positive tingene man kan få!