Vente, vente, vente..

Ringte til medisinsk genetisk avdeling på Riksen i dag for å høre om henvisningen min hadde kommet frem. Joda, jeg var i systemet, men kunne i alle fall ikke regne med å få noe time før jul. Så nok en gang drar ting ut. Skjønner at det er kø, men på gynekologen min hørtes det ut som om hun trodde jeg ville få time raskt. Dette er allerede tre uker siden. Føler jeg ikke har gjort noe annet enn å vente siden vi  mistet i juni. Først vente på utredning, så vente på svar, og nå vente på time til genetisk veiledning. Kjenner praktisk talt de grå håra poppe ut på hodet mitt. Jeg blir ikke yngre i ventetida akkurat.
Godt jeg har time hos gyn. på tirsdag i alle fall, selv om jeg ikke regner med å bli særlig klokere av det.

Men først er det helg. Ingenting kan toppe forrige helgs begivenheter, men tror denne blir ganske hyggelig også. Jeg har en kusine som bor ikke så langt fra meg, den eneste nære slekt jeg har i området, og hun og datteren kommer sannsynligvis på besøk på lørdag. Og på søndag kommer tanten min nedover fra Sunnmøre. Gleder meg til å vise henne hvor vi bor. Vi har bodd her i snart 5 år nå og det blir første gang hun er på besøk. Det eneste er at vi må være med henne og møte noen islandske venner, og da regner jeg med at jeg også må tåle å være rundt ei lita jente på knappe måneden. Litt usikker på hvordan det blir, men man får bare bite tenna sammen..

Og før den tid tror jeg jammen jeg skal høre om svigerinnen min har lyst å bli med og gå tur i kveld. Tror ikke hun har det så lett hjemme om dagen, og det kan være godt å få lufte seg litt. Kanskje trenger hun noen å snakke med, og kanskje er det greit for meg å tenke på noe annet enn mine egne problemer. Jeg har i alle fall en mann som stiller opp 110% - minst. Ja, jeg føler ofte at jeg ikke fortjener ham. Bedre og snillere mann enn min skal man lete lenge etter. Sannsynligvis er det umulig å oppdrive et like bra eksemplar. Når jeg ser på hvordan svigerinnen min har det så ser jeg også hvor utrolig heldig jeg er. Så om hun trenger å blåse ut litt så kan hun gjøre det til meg. Dessuten er det alltid trivelig når vi går tur sammen, og gudene vet at jeg trenger å bevege meg mer.