Kroppen driver psykisk terror

I går kveld murret magen fælt og jeg spottet litt friskt blod. Dagene før hadde det bare vært rosa og brunt, men nå var det litt rødt på papiret. Det ga seg utpå kvelden, og i dag har jeg foreløpig ikke blødd en dråpe. Men dagen er selvfølgelig enda ung..

Mindre murring i dag også, kun en velkjent kvalme og trøtthet samt vonde hofter.
Dagens BT var sterkere enn i går, og streken kom fortere. Fargen dukket opp nesten umiddelbart. Men den kunne godt vært enda litt sterkere på 12DPO..

Jeg er i alle fall ganske sikkert igang med min syvende graviditet. Så får vi se om jeg kan pynte på statistikken eller om det ender som de 4 siste. Hvor lenge varer det denne gangen mon tro? Noen dager, uker, måneder eller helt til august?

Sist jeg spottet før IKM endte det i SA i uke 7, så det er egentlig vanskelig å se for seg noe annet utfall denne gangen heller. Her er det bare å lene seg tilbake og vente og se.

Kampdebut og forvirring

Jeg begynner med det morsomste. I går kunne jeg endelig ta med poden på sin første fotballkamp. Og for en festkveld det ble, med seier og Cupgull-feiring med fyrverkeri og gode greier. Guttungen storkoste seg, og mor ble enda mer overbevist om at det er akkurat her hun hører til..

Vi satt så nær banen at vi nesten kunne ta og føle på spillerne. For ikke å snakke om panoramautsikten til to av målene.

Aafk-julemann smakte godt:

Så til forvirringen, som selvsagt dreier seg om syklusen min.
Først var det forvirring om når EL egentlig var etter at kroppen og EL-tester var noget uenige.
Så begynte jeg med litt rosa spotting på kvelden 8DPO. Dette fortsatte sporadisk frem til i går ettermiddag, 10DPO. Samtidig har jeg hatt noen ekstreme kvalmebølger innimellom de siste dagene, og en BT i går viste en svak skygge.

I natt og i morges hadde jeg skikkelige menssmerter, men alikevel glimret tanta med sitt fravær da jeg sto opp. Kun litt lys brun utflod. Og jeg er kvalm som et uvær.
BT ble sånn i dag:

Dårlig og utydelig mobilbilde, men der er en svak strek som faktisk passerte mannetesten.
Så får vi se da. Hadde jo en sånn svak strek 11DPO for to sykluser også som forsvant i ingenting, men jeg tror muligens denne er litt sterkere. Men så var det smertene og spottingen da..
Enten så er dette en ny streifer, eller så har noe gravd seg så godt fast at jeg skal slite med å få det ut igjen tenker jeg..

La meg ta deg med til byen min

Når man har fotografering som hobby og har splitter nytt kamerautstyr må man bare ut og ta bilde av den vakreste byen i verden by night. Stille før stormen var det også, i dag herjer "Berit" utenfor vinduene.

Lykke

Lykke er å lande i hjembyen en vind-og regnfull høstettermiddag og ha 9 deilige dager foran seg. Spesielt deilig var det å lande i går etter tidenes verste innflygning hvor vinden tok så godt tak i flyet at selv jeg, en pilotdatter, måtte holde meg fast i armlenene. Aller mest redd var jeg for at landingen måtte avbrytes og at jeg måtte vente enda noen timer før jeg var i min kjære hjemby. Men ned kom vi, til og med trygt!

Og i morges var lykke å våkne opp og vite at vi skulle ha vår første fulle dag her hjemme, og at alt ligger foran oss. Nok et øyeblikk av lykke oppsto da vi var i supporterbutikken og kjøpte billetter til søndagens kamp samtidig som vi slo av en hyggelig prat med selgeren. Ja, vi fikk til og med noen gratis effekter av ham. Hvem sier at sunnmøringer er gjerrige? ;-)

Lykken slo mot meg igjen da vi var på kjøpesenteret i ettermiddag. Første dag - mange dager igjen. Endelig tilbake der jeg hører hjemme (ja, ikke på kjøpesenteret da). Og jammen gikk vi ikke rett på slektninger jeg ikke har sett på et par år også.
Lykken er å være her og fortsatt ha mange dager å ta av! ♥

Førjulstur

I dag skal koffertene pakkes, for i morgen reiser vi på førjulstur hjem til mamma!

Når julen skal feires her hos mannens familie, så må vi tradisjonen tro oppover rundt adventstiden. I år er det spesielt viktig, siden mannen og ungene ikke har vært der siden mai. Jeg var heldigvis en snartur oppom i høst. Kjenner at det skal bli veldig godt å komme hjem til mine nære og kjære nå. Der jeg bare kan være meg selv. Trenger litt påfyll så jeg kan samle styrke til å feire julen her. I år gruer jeg meg nemlig veldig til det. I den nærmeste familien her har julen blitt så fryktelig materialistisk, og jeg synes det er veldig ukomfortabelt. Spesielt svigerinnen min fokuserer veldig på dette, og snakker kun om de flotte og dyre gavene de skal kjøpe til hverandre. Jeg synes det blir litt for vilt når jeg vet at de er tomme for penger på slutten av hver måned og i tillegg skal kjøpe gavene på kreditt. Også synes jeg det er synd at barna deres, spesielt den eldste, blir veldig opptatt av at alt skal være best og dyrest. Hun er bare 9 år..

Ikke noe hyggelig når ungene der rynker på nesen over det våre unger får. Våre unger bryr seg ikke om kvalitet og pris og blir glade for hva som helst, men de blir selvfølgelig lei seg når kusinene som de forguder ikke synes det de får er bra nok. Sånn sett skulle jeg ønske at vi feiret julaften hver for oss, eller i alle fall pakket opp gaver hver for oss. For vi kommer ikke til å kaste oss på den bølgen med å bruke mest mulig. Vi vurderer faktisk å kjøpe brukte Nintendo DS til ungene. Og til hverandre kommer vi neppe til å kjøpe i dyre dommer. Ikke ønsker vi oss ne spesielt heller. Eller, jeg ønsker meg den nye iPhone, men vil vente til neste opplag for å unngå eventuelle "barnesykdommer" og kanskje også få Siri (er det ikke det "hun" heter da?) i norsk versjon. Så da ønsker jeg heller at mannen spytter inn litt i en sånn når tiden er inne for å kjøpe det istedenfor å gi meg noe helt unødvendig til jul. Men det blir nok sett skrått på det også.

Jeg synes virkelig at julen har blitt alt for mye kjøpepress. Hjemme er det ikke sånn, så jeg synes de julaftenene vi tilbringer der er veldig avslappende. Da er fokus mer på å hygge seg sammen enn på gavene. Sånn skulle jeg gjerne hatt det her også, men jeg innser at det ikke kommer til å skje.

Nå får jeg i alle fall 9 dager der fokus blir på å være sammen med familie og venner. Verken mer eller mindre. Ja, også skal jeg ta med poden på sin første fotballkamp! Det har jeg gledet meg til! Det skal bli så godt, så godt å være hjemme litt. Så får jeg heller takle hjemlengselen som jeg vet kommer etterpå..

Kanskje får vi en fin førjulsgave der oppe også? En ikke-materialistisk en. Jeg er nemlig enten 5 eller 7DPO i dag, og IKM er på slutten av oppholdet vårt hos mamma. Bind og tester pakkes med, så får vi se hva som kommer best med. Egentlig burde vi ha tatt en pause frem til vi har vært på genetisk veiledning, men vi var midt i EL da vi fikk prøveresultatene..

Får heller se om vi er litt mer forsiktige de neste syklusene om vi ikke har fått klaff nå. Forholder meg foreløpig rolig til det hele. Litt spent er jeg, siden vi sannsynligvis har hatt to kjemiske på rad nå. Men følelsen er vel helst at det ikke har klaffet, og med tanke på testresultatene så er det kanskje OK.

Nutrilett Hunger Control

Gjennom Like'n'Share hare jeg testet Nutrilett Hunger Control Premium Dark Chocolate bar.
Jeg har prøvd ulike sånne produkter før, dette er jo veldig lettvint om man er på farta eller prøver å holde vekta. Om man ikke stapper i seg mye annet ved siden av da.. ;-)

For meg var det veldig praktisk å teste denne på en travel hverdag mens jeg satt foran PC'en og jobbet. Smaken var helt grei, kanskje litt vel mye sjokoladesmak. Jeg likte at det virket som om det var små sjokoladebiter i den. Og den fylte opp i magen hos meg i alle fall, tok noen timer før jeg var sulten igjen.
Min dom er dermed at denne er helt grei om man skal ha et kjapt mellommåltid uten for mye kalorier.

Prøvesvar

I dag var jeg hos gyn. og fikk prøvesvarene etter utredning for hab. abort. Nå visste jeg svarene allerede, det eneste funnet var tegn til genfeil i morkaka etter siste MA.

Ellers så har jeg eggløsning (bombe) og jeg er ikke allergisk mot mannens svømmere (nok en bombe). Svømmerne er forøvrig av ypperlig kvalitet, så mannen gikk i alle fall derfra med hevet hode.
AMH hadde visst også blitt målt, og jeg tror den lå på 8. Akkurat det høres litt skummelt ut for meg, selv om hun sa det var fint. Jeg synes det høres lavt ut..
Jaggu ble jeg klokere av de 10-15 minuttene jeg var hos henne. Fullstendig bortkastet!

Nå er det bare å vente på time hos genetisk avdeling, og så blir det vel videre venting for å finne ut hvilken genfeil det er snakk om.
Er midt oppi EL i disse dager, og følte meg skikkelig positiv, men nå vurderer jeg sterkt å bare avslutte hele prøvingen.