Kroppens merkelige sprell

Nå begynner jeg rett og slett å bli litt forvirret over kroppen min. Ikke nok med at den plutselig ikke klarer å bære frem barn lenger, men etter den siste MA'en krøller den mer enn normalt. Vanligvis har den oppført seg ganske greit, først et par ukers renselse og så mens igjen etter 4 uker/1 måned. Noe som har vært suverent de gangene planen har vært å prøve igjen med en gang. Denne gangen føler jeg at det ikke er noe hast med mensen. Er slettes ikke utålmodig etter å få den, for planen er å vente litt til alikevel.

Denne gangen begynte også syklusen etter MA som normalt. 14 dager med renselse, verken mer eller mindre. Helt etter boken. En uke etterpå begynte jeg å få kraftige mensmurringer, og dagen etter der igjen begynte jeg å spotte. Javel, mensen 3 uker etter MA plutselig? Det hadde jo virkelig vært drømmen de andre gangene. Ikke så festlig nå, kunne like gjerne ha ventet til etter ferien. Men, men.

Så fredag, lørdag og søndag gikk med til spotting og innimellom skikkelige mensmurringer/smerter. Søndag gikk jeg med bind fordi jeg var sikker på at flommen skulle komme. Spottet i 3 dager før mensen satte igang etter forrige MA også, så det var jo logisk. Så kom gårsdagen, den dagen jeg forventet at det virkelig skulle sette igang. Men plutselig hadde jeg nada spotting og minimalt med murring. Samme i dag, kanskje litt mer murring, men ingen spotting. Hva driver kroppen min med nå da?

Får litt angst fordi vi for 8 dager siden var litt uforsiktige, samtidig som jeg viste tegn på EL senere på dagen. Nå tror jeg ikke at jeg har klart å bli gravid igjen umiddelbart. Vel og merke gjorde jeg det etter SA'en, men det var etter 7 uker og med ekstremt lavt hCG-nivå. Muligheten har nok vært tilstede de andre gangene også, men da har det tatt 3 og 4 sykluser medregnet den umiddelbart etter MA å bli gravid igjen. Så det er nok bare kroppen som tuller litt. Men alikevel sniker altså angsten seg inn. Søndag brakk jeg meg på kjøkkenet, men det tilskrev jeg menssmerter og det faktum at jeg tømte nesten en hel vinflaske kvelden før. I går var plutselig brystvortene mine ømme og stikkende, og det er de i dag også. Men det er da slettes ikke unormalt før mensen heller. Og jeg har fått menskviser på haken. Har fått det i begynnelsen av graviditeten noen ganger også, men.. I tillegg har jeg vært ekstra trøtt og sliten de siste dagene, men det er nok heller ikke unormalt med tanke på hvordan livet er om dagen.

Jeg regner med at spottingen vil komme tilbake og at mensen vil dukke opp i løpet av uka. Men hva om den ikke gjør det? Jeg vil ikke og kan ikke være gravid igjen nå. Jeg må komme igang med utredning først. Jeg vil ha hysteroskopi først. Og jeg vil drikke vin i syden! ;-)
Planen vår er jo å ta det med ro frem til høsten. Jeg er absolutt ikke i prøvemodus. BabyCompen er fortsatt ikke tatt frem, og jeg tar ikke engang folat lenger. Det jeg egentlig ønsker meg er ny graviditet i oktober og et julibarn neste år. Om sykehuset får ut finger'n og alt klaffer. Når vi bestemmer oss tror jeg nok at det ikke tar så alt for lang tid før jeg blir gravid igjen. Enn så lenge er vi takk og lov ganske så fruktbare. Det er bare det som kommer etterpå som er så forbannet vanskelig..

Håper bare det ikke blir kluss i planene nå!