Tuuut, tuuut

Jeg hører lyden av toget som går i det fjerne..

Tusen takk for fine kommentarer på mitt forrige innlegg. Jeg er nok ikke like sterk som jeg kanskje virker hele tiden, og de siste dagene har vært slitsomme. Det kuliminerte med gyn.-timen i går. Jeg gikk derfra uten å egentlig ane hvorfor jeg hadde blitt kalt inn. Hadde jo strengt tatt ikke behov for noe undersøkelse e.l., så jeg trodde kanskje vi skulle komme igang med noe etter forrige tirsdags kampvilje hos gyn. Men den var ganske borte i går.

Borte var snakket om å konsultere spesialister, om umiddelbar utredning og videre prøving.
Hun anbefalte selvfølgelig videre utredning. Spør du meg skulle jeg strengt tatt hatt det etter forrige gang. Med SA'en har jeg jo mistet 4 ganger nå.

Vi spurte igjen innstendig om å få en skikkelig undersøkelse av livmor. Men det mener hun fortsatt at jeg ikke trenger. Hadde det vært noe der så hadde de sett det på UL. Javel? Om man kan se alt med vanlig UL så lurer jeg på hvorfor man i det hele tatt har sånne undersøkelser..
Det får så være at det kanskje er liten sjangs for å finne noe galt der, det må da uansett være bedre å utelukke det en gang for alle.

Jeg trodde denne gyn. var den jeg kunne stole på, men plutselig føler jeg meg sviktet også av henne. Så da hun fortalte at hun skal overflyttes til føden fra høsten av, så var det egentlig helt greit. Hun skulle finne en dyktig lege som hun mente kunne passe godt til oss som skal ta over vår "case" for henne, og jeg skal komme til denne nye gynekologen for videre utredning over sommeren.

Jeg knakk da vi gikk derfra. Følte jeg var akkurat like langt som før. Vi undersøkte muligheten for å få hysteroskopi på Volvat, men det var fantastisk dyrt.
Dermed står jeg egentlig igjen med bare sykehuset. Jippi!

Mannen ringte sykehuset i dag for å høre om vi kunne få tatt noen av de blodprøvene vi skal ta allerede nå. Det gikk ikke, men det sto i journalen min at jeg skulle ha en dobbelttime og full utredning så snart de starter opp igjen etter ferien, så forhåpentligvis får jeg den timen i august (sikkert midt i ferien vår med min flaks). Han fikk også opplyst at det sto at jeg skulle ha alt av prøver, inkludert hysteroskopi. Dette stemmer jo relativt dårlig overens med det gyn. sa i går, så jeg har litt problemer med å tro på det. Gyn. skulle ringe oss opp igjen for å bekrefte/avkrefte dette, men så langt har vi ikke hørt noe. Fikk også opplyst at jeg hadde høy prioritet, og at jeg ikke skulle tenke på ventelister o.l.

Hadde jeg bare visst at jeg virkelig får hysteroskopi, og gjerne innen rimelig tid (skulle gjerne vært ferdig med det før eller i oktober i alle fall), så hadde jeg klart å slappe av. Men jeg orker ikke tanken på å komme til den nye gynekologen og starte den samme kampen igjen.

Jeg må da for pokker kvalifisere for en skikkelig undersøkelse av livmoren! Hva om noe skjedde da jeg hadde utskrapning uten bedøvelse etter snuppa ble født? Eller i forbindelse med styrtfødselen jeg hadde den gangen? Eller til og med i forbindelse med SA'en? Man kan da ikke fullstendig utelukke det!

Begynner å bli rimelig lei av helsevesenet nå. Akkurat når jeg begynner å føle meg trygg får jeg en ny smell. Hvorfor pokker skal alt være så vanskelig?