Bekreftelse

Fikk en interessant telefon fra svigerinnen min i dag. Hun hadde vært hos fastlegen sin i dag, og da hun var der nevnte hun situasjonen min til legen. Legen hennes hadde umiddelbart sagt at jeg burde få utredning, og at jeg burde gå til fastlegen min og kreve det. Nå er jo ting allerede på gang, men det var veldig godt å høre at en annen lege også hadde samme mening. Og ikke minst at svigerinnen min bryr seg nok til å forhøre seg. Det er jo strengt tatt ikke hennes problem. I samme slengen spurte hun om vi skulle gå en tur i kveld så vi kunne snakke litt. Hun trodde kanskje det kunne være godt for meg å få luftet litt tanker. Og ja, det skal bli godt!

Ting føles litt lysere igjen i dag. Mannen kommer snart hjem, og jeg har vasket hele huset for andre fredag på rad. Jeg har jo gått nesten konstant gravid siden februar, og har dessverre måttet ty mye til mannen for hjelp til sånne ting. Det er godt å føle at man orker igjen. Så får det bare være at jeg nå sitter her med rare vondter i magen og bekkenløsningssmerter. Skulle ønske jeg kunne tro på at det ligger noe mer enn vasking bak, men det gjør jeg ikke. Uansett hadde det vært alt for tidlig med symptomer nå. Akkurat i dag har jeg en slags ro i kroppen. Jeg vet med meg selv at det ikke har klaffet denne måneden, og i dag er det greit. Regner med at det ikke er like greit når mensen kommer, men.. ;-)

En annen grunn for å føle seg lettere til sinns i dag er at pappa ringte igjen i går. Da hørtes han betydelig bedre ut, selv om han fortsatt har lite energi. Han hadde målt blodtrykk i går, og da var det nesten normalt. Håper det kan forbli sånn! Vi har ikke snakket noe særlig etter det som har skjedd, men da jeg nevnte at vi skal ha urnenedsettelse neste uke, begynte han å spørre litt. Og han ville gjerne se graven når han kommer til Norge. Bare det at han tenker på å komme en tur gledet meg. Så får vi se når det blir..

Fikk også en hyggelig og rørende mail fra tanten min i går. En sånn type mail der man virkelig kjenner hvor mye den andre personen bryr seg når man leser det. Jeg måtte rett og slett gråte litt, bare fordi det var så godt å lese ordene hennes. Godt at hun forsto at dette ikke er noe man bare rister av seg. At hun forsto at jeg har tunge dager, og at hun vet at både dårlige og gode dager vil komme fremover. Hun mistet onkelen min brått 6 dager før vår eldstemann kom til verden, så hun vet litt.

Så i dag kan jeg faktisk si at jeg har en god dag! Og den skal nyyyyyytes! :-)