søndag 7. november 2010

Karma

Nå er jeg ganske så overbevist om at det ikke har klaffet denne syklusen heller. Er bare 7 DPO, men tempen min kjører berg og dalbane for alle penga og ligner langt fra noen gravidchart. Hadde tempen holdt seg høy i dag hadde det sett ganske pent ut, men neida..
Hadde noen sinnsyke mensmurringer i går kveld og i natt, og har vondt i hoftene og litt ømme pupper, men det hjelper lite når man bare vet at mensen kommer mot slutten av uka.

Er lei nå. Det har gått 3 1/2 måned siden vi mistet Tredjegull, og jeg hadde virkelig håpet å bli raskt gravid igjen. Og i alle fall innen terminen i januar. Nå har vi bare en mulighet igjen..

Kanskje det er karma?
Makkeren til mannen og samboeren har slitt med å bli gravide, og gikk i høst gjennom sitt første prøverørsforsøk. Jeg har ikke noe forhold til dem i det hele tatt. Makkeren til mannen kjenner jeg litt fra vi jobbet i samme bygning før eldstemann ble født, også var han bartender i bryllupet vårt. Samboeren har jeg aldri truffet. Alikevel fulgte jeg spent med gjennom mannen, siden vi var prøvere samtidig snakket de mye sammen. De ble gravide på det første prøverørsforsøket, og plutselig ble det mange vanskelige følelser for meg. Det har gått bedre i det siste når jeg rett og slett har sluttet å spørre mannen hvordan det går med dem. Var lettere å skyve det litt vekk. I går mistet de, 8-9 uker på vei. Jeg ble rett og slett kvalm da mannen fikk meldingen. Dumme meg som ikke har klart å glede meg så veldig på deres vegne. Hva slags menneske er jeg? Nå har jeg skikkelig vondt av dem. Jeg vet jo så innmari godt hvor vondt og fortvilende det er. Heldigvis kan mannen min snakke med makkeren sin, er sikkert godt for ham å ha noen som forstår. Så får jeg håpe hun også har noen. Og jeg, jeg fortjener sannsynligvis ikke å bli gravid igjen.

Det er nok passende at jeg skal på graven til Tredjegull i dag. Er Allehelgensaften i dag, og siden mannen jobber spurte svigers om jeg og ungene ville bli med dem. Litt sårt å dra dit med dem, men når tilbudet kom hadde det vært dumt å si nei. Får lappe sammen forholdet til dem så godt jeg kan.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar