Ikke så positiv ultralyd

6+1 i dag, og første ultralyd er unnagjort.
Det jeg sitter igjen med er bekymring og en voksende oppgitthet over helsevesenet.
Hadde jo egentlig fått time til UL på fredag, men den legen som jeg var hos i oktober ville ha meg inn allerede i dag. Hun var også positiv til progesteronstøtte. Jeg var ikke så veldig positiv til denne tidligere timen, i og med jeg var redd for at det skulle være for tidlig å se noe, men stolte på henne.

Etter å ha sittet og ventet en god stund på gyn.pol. i morges, ble jeg endelig ropt opp. Og ikke av den legen jeg forventet, isteden kom jeg inn til en mannlig gyn. som med på slep hadde en ung turnuslege. Spurte meg ikke engang om det var greit!

Snakket litt før jeg hoppet opp i stolen. Føltes ikke helt kult å ha to stykker som stirret oppi der, men..
Gyn. kjente i alle fall at livmoren var noe forstørret. Så var det UL, og på skjermen så vi et hulrom med plommesekken i. Ikke noe embryo. Gyn. bekymret seg ikke over det, mente jeg var i uke 5 og satte meg opp til ny time om en uke. Trodde visst ikke stort på meg da jeg prøvde å si at jeg visste nøyaktig når EL var. Og progesteronstøtte, nei, det trengte jeg ikke. Greit nok det, tror ikke det ville hatt så mye for seg på dette stadiet alikevel, men jeg er møkk lei av å få forhåpninger om hjelp for så å stadig få nye slag i trynet.

Nå er jeg lei! Sint og frustrert. Fatter ikke hvorfor jeg skal være så uheldig, både i forhold til graviditet og de fleste legene jeg møter på. Hadde virkelig håpet at jeg kunne dra hjem til jul med gode nyheter, men nå regner jeg med at jeg heller kan bøtte innpå med vin og fenalår.

Selvfølgelig er det en liten sjanse for at det var for tidlig å se noe mer. Har aldri vært på UL så tidlig som 6+1, men jeg har vært litt senere i uke 6 flere ganger og sett noe hver gang. Tredjegull var 6mm og hadde tydelig hjerteslag i uke 6+4 (eller 5?), og selv da vi mistet i uke 7 så vi en 2 mm spire med bankende hjerte i uke 6. Så dette virker ikke lovende..
Kan håpe sykehuset har dårligere utstyr enn min private gyn., eller at denne gyn. ikke lette grundig nok (for det gikk fort), men innerst inne vet jeg hvilken vei det går - igjen.

Skal det virkelig ikke bli noe sistegull på oss?

Hahahaha. Så sjekker jeg mailen min og ser at jeg nok en gang har fått fødeplass på ABC (måtte jo søke tidlig selv om jeg ikke hadde helt trua). Man burde jo ha blitt glad, men det eneste jeg tenker er at jeg nok en gang må avbestille plassen. Drømmen om fødsel på ABC er langt unna og blir sannsynligvis aldri virkelighet.