Over IKM

IKM var i går, og enn så lenge er jeg fortsatt gravid. Men jeg føler meg fortsatt fryktelig usikker på om dette vil gå bra, synes ting ligner veldig på da jeg hadde en SA. Mindre symptomer enn sist, synes ikke puppene mine er særlig ømme, bekkenet er mindre vondt, og i dag hadde jeg mensmage da jeg våknet. Eneste jeg virkelig kan si at jeg kjenner er litt kvalme og trøtthet. Testene har også vært svakere enn sist (men sannsynligvis festet egget seg senere også). I går var jeg sikker på at det skulle gå galt da testen nesten så svakere ut enn dagen før. Heldigvis var streken dobbelt så sterk i dag, det er da i alle fall noe.


Har vært hos legen og målt HCG i dag, og skal tilbake for nye prøver torsdag og mandag, så får vi se. Blir en laaaang uke.

Ringte i tillegg sykehuset i dag. Da jeg var der i oktober ble det jo snakket om progesteronstøtte ved neste svangerskap. Fastlegen min mente at om jeg skulle få det så burde jeg burde begynne på dette med en gang, men det var sykehuset slettes ikke enig i. Sånt ga man ikke før man hadde sett at det var noe der, så jeg fikk time om 2 1/2 uker. Hva er egentlig vitsen med å begynne på støtte først etter 6-7 uker da? Har jeg aldri hørt om! Rimelig frustrert og fortvilt nå. Skal jeg virkelig ikke få hjelp noen plass?

Dagens testrekke:

På'an igjen

Positiv BT i dag også. Streken kom fortere og var muligens ørlite sterkere enn i går:










Fisket også opp testen fra 10 DPO fra søpla på badet (galskap, I know), og selv om det ikke synes på sammenligningsbildet så er der en skyggestrek. Så det var nok starten på noe:









Av ren nyskjerrighet tok jeg en EL-test i dag også, så her er dagens fangst:

Tempen skjøt i været i dag, så da trenger jeg ikke å bekymre meg så mye for det lenger. Regner med jeg slutter å tempe nå. Jeg klarer ikke helt å la være å bekymre meg for at dagens test ikke var så mye sterkere enn gårsdagens, minner meg litt for mye om tiden før SA'en i februar/mars. Får bare ta en dag om gangen og se.

Pr. i dag er jeg i alle fall gravid - igjen!
Så får tiden vise om det blir kortvarig lykke eller ei.
Eller lykke - det er alt for mange følelser som rører seg i meg til at jeg klarer å kjenne noe særlig på noen lykkefølelse akkurat. Uskylden over positiv test er borte nå som jeg vet så altfor godt alt som kan gå galt. Jeg er heldig som har fått klaff igjen såpass fort, det kan jeg si. Men jeg vet at jeg har noen lange uker, dager og måneder foran meg. Før tenkte jeg at jeg skulle kose meg med graviditeten når jeg ble gravid igjen, nyte de 9 månedene. Forventningene og alt det der. Nå ser jeg absolutt ikke frem til de neste månedene (om jeg kommer så langt da). Skulle bare ønske at jeg kunne hoppe rett til juli med en gang!

Men men, man får forholde seg til realitetene. Det er november, og juli er laaangt unna. Og jeg har ikke engang kommet til IKM enda. Det er i morgen. Men jeg kjenner at noe er på gang i kroppen. Det murrer, så mye innimellom at jeg bare venter på blødningen. Tåka begynner å senke seg. Jeg er trøtt og uggen, og den tette nesen har dukket opp. Og hoftene og hormonene er et kapittel for seg.. Men jeg tar gladelig alle symptomer jeg kan få. Bring them on! Bare jeg får komme helt i mål denne gangen.

Mandag tar jeg turen til legen for å måle HCG. Føler at det i alle fall vil gi meg en pekepinn på hvordan det ligger an, men det er vel mer en følelse enn noe annet. Har det ikke skjedd noe dramatisk før mandag ringer jeg også sykehuset da. Håper virkelig de kan hjelpe meg sånn at vi får vår etterlengtede sistemann i juli.

Måtte bare ta et  bilde av testene etter den fra i dag hadde tørket, og da så jeg tydelig at den fra i dag er noe sterkere enn den fra i går. Her får man ta alle positive tegn man kan få.

Er det mulig?

12 DPO i dag. Testet på onsdag, og så muligens en svak skygge etter tidsfristen. Etter menslignende kramper i magen sammen med masse slim med mikroskopiske blodspor i onsdag ettermiddag og tempfall i går, gadd jeg ikke å teste i går, men ventet istedenfor på spotting som aldri kom. Tempen gikk enda litt mer ned i dag, og ligner slett ikke på en gravidtemp, men siden jeg fortsatt ikke har begynt å spotte tok jeg en BT bare for å bekrefte at jeg ikke er gravid og få denne pp'en ut av verden. Etter et par minutter måtte jeg bare slippe ut et "er det mulig???" og brenne av en CB også.

Her er resultatet:









Vet nesten ikke hva jeg skal tro her jeg sitter. Er helt skjelven enda.
Strekene er ikke sterke, kanskje omtrent som på denne tiden med den spiren vi mistet i SA, svakere enn med Tredjegull. Men det er ikke tvil om at det er to streker der, og de kom begge i løpet av 1-2 minutt. Jeg sier det igjen: er dette mulig da???

Som nevnt hadde jeg slim med mikroskopiske blodspor i på onsdag, og etter det har jeg bare ventet på spottingen. Hadde veldig murringer/kramper samtidig som blodsporene kom, så kan egget ha festet seg da kanskje? Tempen min har jo gått litt ned, og er slettes ikke noen gravidtemp. Men testene sier jo sitt, til tross for tempen må det jo være noe der..

Symptommessig så har jeg i tillegg til disse krampene hatt ømme pupper, veldig vondt i hoftene, litt kvalme og trøtthet og hormoner på fullstendig bærtur. Nå i dag synes jeg nesten at jeg kjenner mindre av alt. I tillegg fikk jeg litt "menskviser" på haka i går kveld.

Spørsmålet er jo bare hva som skjer nå. Testene er ikke übersterke, men IKM er heller ikke før på søndag. Jeg har en sterk følelse av at dette ikke går, at det ender i kjemisk eller en tidlig SA som i mars. Jeg har jo fått beskjed om å ringe gyn.pol. ved positiv test, så om jeg kommer meg over IKM ringer jeg nok dit på mandag og hører hva de sier. I tillegg har jeg bestilt meg time hos fastlegen på mandag for å få målt HCG.

Jeg er helt utenfor meg selv nå. Var så sikker på at det ikke hadde klaffet denne gangen heller. Skulle drikke rødvin i kveld (noe jeg selvfølgelig gladelig hopper over), og hadde bestilt både bidronninggele og maca til neste pp. Nå håper jeg inderlig at jeg kan la det stå urørt!

Overraskelse

Fikk meg en overraskelse da vi kom til gravstedet i dag.
Steinen er tilbake allerede!
De sa at det skulle ta 4-6 uker, men det er jo under 3 uker siden den ble hentet.
Litt rart å se navnet til Tredjegull der, og litt sårt at jeg sto der med svigers og ikke mannen, men også veldig gledelig. Nå er sirkelen sluttet, og vår vakre, lille engels eksistens er for alltid synlig for omverden.

Karma

Nå er jeg ganske så overbevist om at det ikke har klaffet denne syklusen heller. Er bare 7 DPO, men tempen min kjører berg og dalbane for alle penga og ligner langt fra noen gravidchart. Hadde tempen holdt seg høy i dag hadde det sett ganske pent ut, men neida..
Hadde noen sinnsyke mensmurringer i går kveld og i natt, og har vondt i hoftene og litt ømme pupper, men det hjelper lite når man bare vet at mensen kommer mot slutten av uka.

Er lei nå. Det har gått 3 1/2 måned siden vi mistet Tredjegull, og jeg hadde virkelig håpet å bli raskt gravid igjen. Og i alle fall innen terminen i januar. Nå har vi bare en mulighet igjen..

Kanskje det er karma?
Makkeren til mannen og samboeren har slitt med å bli gravide, og gikk i høst gjennom sitt første prøverørsforsøk. Jeg har ikke noe forhold til dem i det hele tatt. Makkeren til mannen kjenner jeg litt fra vi jobbet i samme bygning før eldstemann ble født, også var han bartender i bryllupet vårt. Samboeren har jeg aldri truffet. Alikevel fulgte jeg spent med gjennom mannen, siden vi var prøvere samtidig snakket de mye sammen. De ble gravide på det første prøverørsforsøket, og plutselig ble det mange vanskelige følelser for meg. Det har gått bedre i det siste når jeg rett og slett har sluttet å spørre mannen hvordan det går med dem. Var lettere å skyve det litt vekk. I går mistet de, 8-9 uker på vei. Jeg ble rett og slett kvalm da mannen fikk meldingen. Dumme meg som ikke har klart å glede meg så veldig på deres vegne. Hva slags menneske er jeg? Nå har jeg skikkelig vondt av dem. Jeg vet jo så innmari godt hvor vondt og fortvilende det er. Heldigvis kan mannen min snakke med makkeren sin, er sikkert godt for ham å ha noen som forstår. Så får jeg håpe hun også har noen. Og jeg, jeg fortjener sannsynligvis ikke å bli gravid igjen.

Det er nok passende at jeg skal på graven til Tredjegull i dag. Er Allehelgensaften i dag, og siden mannen jobber spurte svigers om jeg og ungene ville bli med dem. Litt sårt å dra dit med dem, men når tilbudet kom hadde det vært dumt å si nei. Får lappe sammen forholdet til dem så godt jeg kan.

My son, the genious

I går tilbragte jeg formiddagen hos svigerinna mi. Koselig å bare skravle. Hun fortalte at hun hadde vært i foreldresamtale i barnehagen hvor min 5 år gamle niese går. Hun er skoleknert i år, og i den forbindelse hadde hun fått vite litt om hva de driver med. Noe av det de jobber med er at ungene skal få forståelse for hva ting er. Når man spør et barn hva en sykkel er, så vil de som oftest svare at det er noe man sykler på. I barnehagen jobber de nå med å lære ungene hva ting består av og sånt. Det har ikke engang falt meg inn at ungene må lære sånt, det er jo en selvfølge for oss voksne. Så da eldstemann kom hjem fra parken så tenkte jeg at jeg skulle teste ut dette på ham. Spurte ham hva en sykkel var og forventet å få "noe man sykler med" som svar. Men gutten begynte straks å forklare at en sykkel hadde to hjul, styre, lys og pedaler. Og når jeg spurte hva en bil, et fly og en bok var så forklarte han jammen det også. Helt uoppfordret. Jeg ble rimelig overrasket, og ganske så overbevist om at vi har et lite geni i familien.. ;-)

Neida, så ille er det ikke. Kontakter ikke Mensa enda. Men det er veldig OK å se hvor oppegående den gutten er. Vi har valgt å ikke ha ungene i barnehagen, men heller i barnepark. Det er jo så mye snakk om at barnehager er så bra for utviklingen, det pedagogiske og alt det der. Og joda, jeg ser den. Men da er det også godt å se at vår gutt ikke ligger etter selv om han ikke har gått i barnehage. Neste år blir det vel og merke barnehage for begge to. Jeg tror det er viktig at eldstemann får det siste året som skoleknert. Da er det jo mye forberedelser før skolen, og han blir kjent med flere som han skal gå på skole sammen med. Og da sender vi snuppa i barnehagen samtidig. Blir rart, men sikkert greit det også.

Må forresten nevne en episode som skjedde en morgen her. Ungene ryddet rommet til snuppa på morgenen, og begynte å synge i kor en sang fra en eller annen Barne-TV-serie: "Hva gjelder nå? Lagarbeid..". Det var så utrolig passende, og veldig herlig å høre på.

Nå er det kaos i soafen her. Småtrolla har vært med svigers på kino i dag, og kom nettopp hjem helt hypre. Planen var at de skulle perle gaver til familien i USA, men det går rimelig tregt der borte. Og maken til høylydt perling skal man lete lenge etter. Søte er de, men i den formen de er i nå ser jeg ikke frem til en hel ettermiddag og kveld alene med dem.. Sliten allerede jo! ;-)

Symbolikk

Tempen min og alt annet tilsier nå at jeg er 2 DPO i dag. Så selv om jeg ikke har noe som helst tro på klaff denne syklusen, med det som jeg innbiller meg var en "dårlig" eggløsning og lite sengekos, så er jeg i alle fall på riktig side av EL.


Jeg tenker mye rart, og har funnet ut at symbolsk sett så er det nå det skulle klaffet. Med EL ca. en uke før terminen til spiren vi mistet i SA i mars, og eventuell termin 3 dager etter ettårsdagen for at vår lille engel forlot oss. Dessuten ble jeg gravid på Valentine's Day med den vi mistet i SA, nå hadde jeg EL på Halloween. Det er da en viss symbolikk i at begge disse dagene er (etter min mening) kommersielle dager importert fra USA.

Men så blir man ikke gravid av symbolikk da..