Torn

I dag solgte vi reisesenga som vi har hatt stående på loftet i en evighet til makkeren til mannen. Ikke noen big deal, siden vi har to andre stående hjemme hos mamma og neppe kommer til å trenge 3 reisesenger. Men alikevel føles det som om dette er starten på å akseptere at vi ikke kommer til å trenge noe av det som er stuet vekk der oppe igjen. Ja, jeg sa til og med til mannen at han fikk høre om det var noe annet de trengte. Vi har bl.a. to lekegrinder der også. Og kassevis med klær..

Mannen var ikke så villig til det. Han håper fortsatt at vi skal få en til. Og det gjør selvfølgelig jeg også. Men det blir vanskeligere og vanskeligere å se for seg at det faktisk vil skje. Jeg begynner å lure på hvor langt vi skal dra det - når det er tid for å gi opp. Tiden er nok ikke der helt enda, men alikevel ser jeg ikke lenger pointet i å tviholde på alt vi har på loftet.

Jeg ser ikke engang pointet med å begynne å ta folat igjen, selv om jeg i alle fall tok skrittet og kjøpte en ny pakke i dag. Så får vi se hva de neste dagene bringer og om jeg er klar for å være litt vågal rundt EL-tider..