Den merkelige kroppen

Jeg har egentlig blitt ganske avslappet til alt dette med prøving og et barn til. En del av meg begynner kanskje å innstille seg på at det blir med de to barna vi har nå (og det er egentlig vel og bra - er overlykkelig for at vi har fått dem til tross for at de ikke var planlagte). Etter to år der jeg føler at livet har vært litt på hold og alt har måttet planlegges rundt mulighet for graviditet/fødsel, ble jeg i går "vill og gal" og bestilte 3 uker på Kypros i juni neste år. Nå vil jeg heller leve i nuet, og så får man heller ta ting som det kommer. Gjør ikke noe å måtte avbestille den turen om det er for verdens beste grunn.. Og om ikke det skjer, ja så har vi 3 deilige uker å se frem til!

Før var jeg skikkelig stresset i forhold til prøving. Å ta prøvepause som vi forsåvidt har hatt nå var utenkelig, det var bare å kjøre på så fort som mulig etter vi mistet. Babylaging tok over hele meg. Nå føler jeg at den gamle meg begynner å komme litt tilbake. På en side litt skremmende, for jeg lurer innimellom på om det er fordi jeg har gitt opp håpet. Men så er det litt deilig også.

De siste dagene har kroppen min oppført seg litt merkelig, og det er nesten rart å være litt skrullete igjen. Vi har jo ikke prøvd på noen graviditet, men om jeg hadde EL når jeg tror så klaffet det perfekt med den ene gangen vi hoppet i høyet rundt den tiden. Denne syklusen har rett og slett vært merkelig fra ende til annen. Sannsynligvis hadde jeg EL på CD12, jeg som vanligvis tidligst får det på CD14 og gjerne ikke før CD15 eller 16. Lurer nesten på om gyn. fremprovoserte EL om det er mulig. Hun så jo en cyste på eggstokken, og etter GU'en hadde jeg både en blødning og magesmerter etter litt hardhendt behandling. Og dagen etter var alle tegn på EL borte og en tempsjekk et par dager senere viste DPO-temp. Merklige greier.

De siste dagene har i alle fall kroppen min jobbet som en gærning. Det skjer mye i magen, og i går kveld var jeg overbevist om at jeg fikk mensen en uke for tidlig. Noe som selvfølgelig hadde vært veldig ubeleilig i forbindelse med blodprøvene jeg driver og tar på forskjellige syklusdager. I tillegg har jeg blitt et skikkelig hormontroll, sipper for ingenting (og jeg er ikke lettrørt) og irriterer meg over den minste ting. Har nærmest klødd i kroppen de siste par dagene. I tillegg er det andre småting som hyppig tissing, småkvalme, ømme pupper, trøtthet og bekkensmerter som får meg til å besøke skrulleland igjen. Tror vel strengt tatt ikke at jeg er gravid, men et lite drømmetreff er jo faktisk alt som skal til. Og det er vel når det passer minst det skjer - jeg har jo klart å snike meg til en saltvanns-UL i starten av neste syklus. Hadde vært litt dumt å ikke starte ny syklus da.. Ikke har jeg tester i hus heller. Brukte dem opp sist jeg var gravid, og har sverget på at jeg ikke skal kjøpe nye før jeg virkelig trenger det. Er forsåvidt bare 8 DPO i dag, så det hadde nok vært litt tidlig uansett. Får bare vente og se hva som skjer i løpet av den neste uken.