Evig hvile

Lørdag var vi på Youngstorget og så minnekonserten "Mitt lille land" fra Domkirka på storskjerm. Hele konserten var en flott opplevelse, men det var alikevel en sang som traff meg sterkere enn de andre, "Evig hvile" av Bjørn Eidsvåg. Kan ikke huske å ha hørt den før, men den traff meg rett i hjertet. Ikke bare passet den utmerket i den situasjonen den ble sunget i, men den beskrev på mange måter akkurat det jeg føler i forhold til de små englene våre. Vakkert. ♥

"Evig hvile"

Ingenting blir noen gang som før. Og før kommer aldri mer igjen
Mørket rår når endog håpet dør, sorgen er en dyster følgesvenn
Livet er så sårbart og så skjørt, før det står i blomst kan det vær over
Historier om undre har vi hørt, trass i liv som trosser alle lover
Men ikke denne gangen, ikke nå
Vi så livet reise seg å gå

Gi dem evig hvile Herre, hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile Herre, Og må evig lys skinne på dem

Det gikk sin vei og vi så ikke bort, det kjempet som besatt før det forsvant
Med fordervelse og sorg i sine spor, ga selve livet tapt og døden vant
Nå sørger det krumbøyd og forlatt, det liker ikke tape noen slag
Det hegner om et frø, en glo, en skatt, og skal igjen stå rakrygget en dag
Om ikke denne gangen, ikke nå
så skal det atter reise seg og stå

Gi dem evig hvile Herre, hold lyset høyt så de finner veien hjem
Gi dem evig hvile Herre, Og må evig lys skinne på dem

"Evig hvile" fra minnekonserten "Mitt lille land"