Sviger-update

Jeg skrev jo litt om situasjonen med svigers her om dagen. Nå har situasjonen dessverre tilspisset seg. Mannen har hele tiden sagt at dette er noe jeg bare innbiller meg, og i går skulle han "bevise" dette for meg. Istedet la han selv merke til hvor avvisende de var da han begynte å snakke om graviditeten og tredjemann. Håpte innerst inne at han hadde rett og at dette var bare i hodet mitt, så det var veldig, veldig trist å få det bekreftet sånn. Jeg kjenner nå at jeg sliter med å forholde meg til dem, og begge de to siste gangene vi har møtt dem har jeg blitt fysisk dårlig etterpå. Sånn skal det da ikke være!

Mannen mener fortsatt at de er bekymret for oss, men om de er det burde de kanskje være det i "stillhet". For sånn som det er nå så sårer de oss virkelig. Kanskje de burde tenke over det?
Mannen min nevnte også at svigerfar hadde blitt skuffet over at de ikke hadde fått vite noe før jeg var i ferd med å miste sist. Men det var det da ingen som gjorde! Planen var å fortelle alle nyheten til påske etter at vi hadde vært på UL og fått sett at alt var bra. Sånn gikk det jo ikke, men.. Det må da kunne gå an å ha noe for seg selv av og til!

Han mente også at de kanskje følte seg utenfor og følte at han ikke hadde fortalt dem nok, som å fortelle om ultralydene o.l. Og at de kanskje tror jeg deler mer med mine foreldre. Men det er da uansett naturlig å snakke mer om det med dem som virker interessert og som spør! Ikke vet jeg. Jeg kan bare ikke fatte og begripe at de plutselig oppfører seg sånn. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal orke å være sammen med dem i 14 dager når vi skal til syden. Mannen skulle ringe til moren i dag og spørre hva som foregår og om han har gjort noe galt, men jeg er redd det bare vil gjøre vondt verre. Det gjorde så vondt å se hvordan de avviste ham i går - det er tross alt foreldrene hans!

Innerst inne visste jeg at det kom til å bli sånn. Mangelen på medfølelse etter SA'en, de dårlige skjulte kommentarene om at to barn er nok. Bare fordi ingen andre i den nærmeste familien har fått mer enn to barn så må da vi kunne få lov å få de barna vi har lyst på. Da vi var på husjakt for 4 år siden så vi bevisst etter et hus med 4 soverom med tanke på at vi muligens ønsket oss tre barn. For oss har det lagt i kortene hele tiden. Hvorfor kan de ikke bare akseptere det og glede seg sammen med oss?