Status

Blir dårlig med blogging på meg. Ungene har sommerferie og formen min er fortsatt dårlig, så tiden min foran PC'en blir stort sett brukt til å jobbe. En vanskelig kabal dette med å jobbe hjemmefra når ungene er hjemme hele tiden.

Vi har hatt mye fint vær, så vi prøver å være mye ute. Ungene er jo gjerne ute hele dagen om de får lov. Jeg derimot merker at jeg ikke tåler varmen like bra som før. Jeg som tidligere har bodd i et område der 40 grader om sommeren er helt normalt, og det uten problemer, blir nå nesten slått ut når gradestokken bikker 20 grader. Hallo? Hvordan skal dette gå når vi skal til syden i slutten av måneden?

I tillegg lurer jeg på om det er noe allergi på gang, nesen klør og er tett. Herlig! Kombiner det med kvalme og hodepine så blir det enda bedre! Begynner å bli litt sliten nå ja..
Men men. 14 uker i dag og nøyaktig et halvt år til termin! Forhåpentligvis får jeg noen gode dager før vi kommer dit. ;-)

Kjente muligens de første små livstegnene onsdag kveld. Lå litt på magen da vi gikk og la oss, og plutselig kjentes det ut som om noen stakk en pekefinger lett i magen min innenfra. En merkelig kjent følelse fra sist (da kjente jeg det i uke 15/16 tror jeg). "Pirkingen" var også akkurat der jeg nettopp hadde hørt at nurket lå, så det er slettes ikke umulig at det faktisk var det jeg kjente. Men helt sikker er jeg ikke enda. Men nå gleder jeg meg virkelig til det ikke er tvil om jeg kjenner bevegelser. Kommer nok snart!

Ellers så legger svigers en demper på gleden over tredjemann. Mannen min sier at jeg tar feil, men spesielt svigermor oppfører seg annerledes mot meg nå etter de fikk vite det enn før. Vi har alltid hatt et godt forhold, men nå føler jeg at hun er veldig avmålt. Er aldri noe snakk om at jeg er gravid, og hun spør aldri hvordan det går med meg (svigerfar har derimot spurt meg et par ganger). Vi traff dem på søndag, og da jeg såvidt nevnte noe om å ha tre barn så kom det bare en kommentar om hvor dyrt det ville bli å reise til syden heretter. OK? Og plutselig virker det som om hun "motsier" alt jeg sier. Forstår ingenting jeg. Men fra å trives sammen med dem så merker jeg at jeg nå helst vil unngå dem. Med de to andre så var svigermor veldig ivrig (kanskje ikke helt med en gang med snuppa i og med de kom så tett, men det tok ikke lang tid før hun gledet seg), nå virker det som om denne skal ties ihjel. Mannen mener de er redde for at det skal bli for mye for oss, og hun hadde visst spurt noe i retning av "klarer dere dette da?" eller noe sånt da han fortalte det til henne. Hva ventet hun? At det plutselig skulle slå oss at tre barn kanskje er litt mye og ta abort? Blir rett og slett litt provosert jeg. Vi er da voksne mennesker, og dette er faktisk et planlagt og veldig ønsket barn. Det er ikke et "uhell" eller bare noe vi hoppet inn i. Det er noe vi har snakket om og tenkt på de siste tre årene! Det er ganske så gjennomtenkt faktisk! Jeg burde nok ikke irritere meg over dette, men det plager meg. Selv om dette er tredjemann så er det da like fullt barnebarnet deres! Hva andre tenker og mener driter jeg i, men dette er liksom de som skal stå oss nærmest. Jeg merker hvor engasjert mine egne foreldre er, og det gleder meg veldig! Men så er det så innmari trist at mannens foreldre ikke engasjerer seg i det hele tatt. Annet enn at svigermor hadde blitt lei seg fordi vi ikke spurte om hun kunne passe ungene sist vi var på UL. Men det er da mye enklere å levere ungene hos parktantene som bor i nabolaget enn å dra inn til byen og så halvveis ut igjen fordi ungene skal være hos svigermor. Dessuten hjelper det ikke at hun siste gang vi trengte hjelp til å passe eldstemann da vi var på UL med snuppa ikke kunne fordi hun skulle vaske huset!!! Da spør vi faktisk dem som er litt mer velvillige. Svigers er supre besteforeldre, det er ikke det. Men det er ikke mye vi har bedt dem om å være barnevakt de siste 4 1/2 årene. Vi har bryllupsdag på onsdag og kunne egentlig gjerne tenkt oss en tur ut uten barn, men jeg kvier meg for å be dem passe ungene litt. Skal ikke være lett nei.

Nei, nå skal jeg slutte å øse ut frustreringer og ta med meg hormonene mine og ungene ut i sola og se hvor lenge jeg overlever.. ;-)