Suppekur

Etter forespørsel fra Tuppen og Lillemor legger jeg ut oppskriften på suppekuren her. Den finnes rundt omkring på nettet som suppekur eller sykehuskur, og er etter sigende utarbeidet av spesialister og ernæringsfysiologer og brukes av hjertepasienter for å gå ned i vekt før kirurgi. Hvor mye sannhet det er i dette aner jeg ikke.

Hovedingrediensen i kuren er en grønnsakssuppe som du kan spise så mye du vil av hele uken. Her følger oppskriften på den:

• 1-2 bokser hermetiske tomater (vi bruker 2)
• 3 store purrer eller 1 stor spansk løk (her bruker vi purre)
• 2 kylling eller kjøttbuljongterninger med vann
• 1 bunt stangselleri
• 2 bokser grønne brekkbønner
• 2 grønne paprika
• 0,8 kg gulrøtter
• 1 pakke mr. Lee nudler (denne dropper vi)

Det står at man skal kutte grønnsakene i små biter og ha dem i en kjele, men vi har funnet ut at det er bedre å mose grønnsakene i en kjøkkenmaskin. Etter å ha helt alt i kjelen fyller vi på vann (ca. 3/4 fullt) og tilsetter krydder (salt, pepper, hvitløk, chili etc.). Så lar vi suppen koke i en times tid. Gjennom uken oppbevarer vi kjelen i kjøleskapet og varmer opp porsjonsvis i en liten kjele.

I tillegg til suppen kan man spise forskjellige ting hver dag, og her følger oppskriften på det.

• Dag 1: Spis alle slags frukter utenom bananer! Meloner er flotte og kalorifattige. Avokado med litt pepper på fyller godt i magen. Spis bare frukt og suppe denne dagen! Drikk vann, svart kaffe og/eller sukkerfri urte-te.

• Dag 2: Bare grønnsaker i dag! Spis deg mett på rå, kokte eller boks-grønnsaker. Prøv å spise grønne bladgrønnsaker - salat, spinat osv. IKKE ris, erter, mais eller tørre bønner. Spis grønnsakene og suppen. Til middag kan du ta en bakt potet med smør (tilsett gjerne litt krydder på poteten). IKKE noe frukt i dag! Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 3: Spis så mye frukt, grønnsaker og suppe du vil. INGEN bakt potet. Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 4: Bananer og skummet melk. Spis minst 3 bananer. Drikk så mye skummet melk du kan i dag. Kroppen trenger potassium, kalsium pluss proteiner, og du merker mindre sug etter søtsaker. Spis suppen som vanlig. Blir du lei av å spise bananer så kjør bananer, skummet melk og isbiter i en blender - vips, en sunn milkshake! Drikk i tillegg til skummet melk vann, kaffe og te.

• Dag 5: Biff og tomater. Du kan spise 280-560 gram biff og 4 tomater i dag. Spis suppen minst en gang. Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 6: Biff og grønnsaker. Spis så mye du vil av biff og grønnsaker (spesielt grønne grønnsaker) i dag. Spis suppen også! Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 7: Brun ris, juice UTEN sukker og grønnsaker samt suppe. Bland kokte grønnsaker i risen om du vil. Drikk i tillegg til sukkerfri juice vann, kaffe og te.

Etter dag 7 skal du ha gått ned 4,5 til 7,7 kg. Ikke gå på dietten igjen hvis du har gått ned mer enn 7,7 kg! Da må du vente 2 dager før du begynner igjen.

Du kan bruke dette programmet så ofte du vil. Du renser systemet for toksiner og får en følelse av god helse.

Ikke drikk alkohol før minst 24 timer etter at du har avsluttet dietten! Dette pga. fettsamling i kroppen.

Denne dietten påvirker folk forskjellig. Etter 3 dager vil du få mer energi enn da du begynte. Så lenge du ikke jukser! Etter noen dager kan du merke forandringer i fordøyelsen. Ved forstoppelse kan du spise en kopp med "brand" eller annen fiber. Selv om du drikker svart kaffe med dietten, vil du føle mindre behov etter koffein etter dag 3.

Suppen kan du spise når du er sulten under de 7 dagene. Spis så mye du vil - jo mer du spiser av den jo mer fett forbrenner du!

Du kan spise grillet, kokt eller bakt kylling istedet for biff. ABSOLUTT ikke skinn på kyllingen. Grillet fisk kan brukes i stedet for biff, men bare en av biff-dagene. Kroppen trenger den proteinen man får av biff.

IKKE, IKKE, IKKE
Brød, alkohol, kullsyreholdige drikker (inkludert lettbrus, Farris osv.) eller stekt mat utenom biffen!

GJØR, GJØR, GJØR
Drikk masse! Minst 6-8 glass vann pr. dag. Pluss en kombinasjon av svart kaffe og te (uten sukker), juice uten sukker (på juice-dagen) og skummet melk (på skummet melk og banan-dagen).


Som nevnt i forrige innlegg hadde mannen veldig god effekt av denne kuren i fjor. Han har en del kilo å ta av, og gikk vel i løpet av noen uker på denne kuren (med opphold innimellom) ned rundt 20 kg! I de periodene han hadde pause fra kuren byttet han ut noen måltider med NOKA-shake, og holdt med dette vekten nede. Jeg har ikke fullt så mange kilo til overs (men dog noen), og merket ikke like god effekt av denne kuren vektmessig. Men fysisk følte jeg at kroppen ble "renset", jeg følte meg rett og slett litt sunnere etter å ha gått på den en uke. Litt viljestyrke skal man nok ha for å komme seg gjennom uka. Man blir rimelig lei suppe etterhvert, men det som er fint er jo at det er litt variasjon hver dag. Og biffdagene er himmelske (vi prøver å legge dem til helga..)! ;-)


Om noen har lyst å prøve seg på denne kuren vil jeg ønske LYKKE TIL!
Si gjerne fra om hvordan den fungerer for deg. :-)

Fra kaker til suppe

I helgen feiret vi 6-årsdagen til eldstemann litt på etterskudd. Greit å spre det litt ut når man har bursdag en uke etter julaften.. Lørdag var det barnebursdag med elleville skoleknerter som løp i alle retninger på lekeland (phu!), og søndag fylte 17 familiemedlemmer stuen vår. Jeg hadde bakt som en helt i dagene i forkant - skikkelig husmor.. Og kakene fikk ben å gå på. Spesielt Oreokaka forsvant fort, noe jeg var meget fornøyd med siden det var mitt første forsøk.

Og muffins med ekte smørkrem var en kjempehit både i barneselskapet og familieselskapet.

Restene av de til sammen 6 kakeslagene er nå trygt plassert i fryseren, og kalorier er erstattet med slanke-grønnsakssuppe.

Ser kanskje ikke fullt så apetittelig ut som kakene, men smaker helt greit. Denne suppekjelen vil være frokost, lunsj, middag og kvelds den neste uka, suppelert med litt frukt og grønnsaker. Samt en bakt potet i morgen (gleder meg allerede!) og biff til helga. Etter å ha stått og bakt i flere dager, så er jeg rimelig lei av alt som er søtt, og med de kiloene jeg gikk ned i løpet av de kvalme ukene i desember så er jeg skikkelig motivert for å ta av noen få til. Mannen gikk ned masse med denne kuren i fjor. Jeg prøvde den bare en uke, og gikk egentlig ikke ned noe da. Så egentlig forventer jeg ikke noen stor nedgang nå heller, men jeg får i alle fall renset kroppen min litt. Så fortsetter jeg som før etter denne uka, bytter ut brød med knekkebrød og er generelt litt forsiktig med hva jeg putter i meg. Så får vi se. Ikke noen krise om jeg ikke går ned de siste 4-5 kiloene til målet, men det hadde jo vært morsomt også. Får se hvor mye selvdisiplin jeg har.. ;-)

Sånn ellers går det veldig bra med meg i lys av de siste ukers hendelser. Som nevnt tidligere så sørger jeg ikke over den spiren jeg mistet nå sist. Det var så tidlig, den var bare en liten klump enda. I dag er det to uker siden vi fikk se at der ikke var liv, og torsdag er det to uker siden aborten. Føles på mange måter mye lenger siden, siden blødningen stoppet allerede etter 6 dager denne gangen. Etter det har jeg hatt litt minimal spotting noen ganger, men det er det. Kroppen føles mer eller mindre normal igjen allerede, og psyken er også helt fin. Jeg er rett og slett klar for å fortsette jakten på gullegget.

Tilbake på startstreken

I går var jeg inne til medisinsk abort. Litt rart å levere ungene på morgenen, dra på sykehuset og vente på å blø ut spiren for så å akkurat rekke å hente dem igjen på ettermiddagen. Men prossessen gikk veldig greit. Skjønner at de vil at jeg skal gjøre det på sykehuset når jeg har tatt blodfortynnende, men jeg kunne virkelig ha gjort dette hjemme. Englesykepleieren holdt ord og hadde sørget for at vi fikk et eget rom langt unna barselrommene denne gangen. Ja, vi var der fra 08:30 til rundt 15:00, og jeg hørte ikke et eneste barneskrik i løpet av den tida. Begynte nesten å lure på om de hadde hevet ut alle fra familierommene.. ;-)
Og det var egentlig veldig greit å slippe unna, for da slapp jeg å tenke på at jeg egentlig skulle ha vært i den situasjonen selv. Med den forrige vi mistet hadde jeg nemlig termin sånn ca. akkurat i går.

Jeg klarte meg gjennom aborten selv på alle mulige måter. Satte tablettene selv, og ba aldri om hjelp til noenting. Vi var nok ikke mye bry for den søte sykepleieren som skulle ta seg av oss. Fikk noe smertestillende da jeg tok Cytotecen, men kunne sikkert ha klart meg uten. Hadde bare litt "smårier" og murring, samt en kraftig sammentrekning da en del små klumper kom ut. Etter det mente sykepleieren at jeg var ferdig og jeg fikk dra hjem. Jeg var ikke overbevist om at det var alt, og etter at en klump som lignet mistenkelig på en liten, intakt morkake kom ut for en times tid siden er jeg enda mer sikker på at jeg hadde rett da jeg mente det burde ha vært mer. Får håpe alt er ute nå i alle fall, og at det ikke blir noe krøll i ettertid.

Har heldigvis fått time hos den gyn. som utredet meg og sendte henvisning til Riksen om et par uker. Tror jeg vil be henne sjekke meg for rester sånn for sikkerhets skyld. Ellers så regner jeg med at timen er for å sende ny henvisning til Riksen. Fornøyd med at jeg fikk denne timen såpass fort i og med at jeg fikk inntrykk av at jeg måtte vente i mange uker på tirsdag. Men på den andre siden så er dette noe hun burde ha tatt tak i da vi fortalte henne at Riksen hadde avvist oss.

Er redd for at hun kommer frem med pekefingeren når jeg kommer dit, for hun anbefalte meg egentlig å vente med å bli gravid igjen til jeg hadde vært på Riksen. Jeg  var selvfølgelig klar over risikoen for å miste igjen, men jeg står fortsatt for det valget jeg tok og angrer ikke. Føler ikke at jeg har kastet bort for mye tid med dette, har tross alt bare egentlig hoppet over en mens. Var bare gravid i 5 uker. Dessuten ble det en bra kickstart på en slankekur i og med at jeg gikk ned 3 kg i løpet av desember. 4 til så er jeg på idealet mitt.

Jeg sørger ikke særlig over det vi har mistet nå. Egentlig har vi kun mistet noen håp og drømmer. For denne spiren ble ikke til mye. Den ble ikke større enn tommelfingerneglen min, og rakk aldri å begynne og bevege seg eller noenting. Vi rakk ikke å få noe "forhold" til den, annet enn at den selvfølgelig var veldig ønsket.
MA i uke 8 er piece of cake i forhold til det vi har vært gjennom før. Og selv om jeg regner med at gyn. fortsatt synes at vi bør vente, så er det ikke noe jeg føler vi har tid til. Jeg har ingen egg å kaste vekk lenger. Enten så lykkes vi, eller så gjør vi det ikke. Jeg ønsker å holde hjulene igang i forhold til Riksen samtidig som vi fortsetter prøvingen. For med Riksen vil det ta tid. Sist tok det 2-3 måneder bare å få avslag. Nå skal det henvises på nytt igjen, og det kan nok fort gå flere måneder før jeg får komme til. Så regner jeg med at de tar prøver av oss, og at det vil ta mange måneder å få svar. Etter det vet jeg ikke hva eventuelle konklusjoner og muligheter vil bli.

Så vi går på igjen. Kankje er jeg like heldig som sist jeg mistet tidlig? Da ble jeg jo gravid igjen med en gang. Tviler egentlig på at det skjer denne gangen. Nå måtte tross alt kroppen ha hjelp for å få det ut. Og det tok nesten 5 måneder å bli gravid igjen etter siste MA. Vel og merke prøvde vi ikke akkurat iherdig de første 3 månedene, da hadde vi strengt tatt en pause. Vi får bare vente og se. Nå gleder jeg meg i første omgang til magen føles normal igjen og at det slutter å blø. Så får vi ta alt derfra. Enn så lenge så går det i alle fall mye bedre enn ventet med meg, og det er jo positivt!

Uke 8 - Snipp, snapp, snute..

Håper dere andre har hatt en bedre start på året enn oss. For etter flere uker med kvalme og en jul uten julemat og julegodis, viste det seg nok en gang å være bortkastet.

Kom selvfølgelig til samme gyn. som sist i dag. Etter litt leting fant han fostersekk med et foster som hadde vokst betydelig, men verken han eller en kollega fant hjerteaktivitet.

Graviditetene mine blir kortere og kortere, denne gangen kom jeg ikke til uke 9 engang. Forsåvidt greit at det skjer såpass tidlig, men alikevel vanskelig.

Nok en gang var det min egen personlige engel av en sykepleier som dukket opp for å ta seg av oss. Tredje gangen på rad at hun møter oss i denne prossessen. Jeg er så takknemlig for denne fantastiske sjelen at jeg ikke har ord. Jeg griner hver gang jeg ser henne, men det er kun fordi jeg føler at hun er den eneste som virkelig har tatt seg av oss. Det er rett og slett en lettelse når hun kommer "flygende".

Jeg fikk valget mellom medisinsk abort og utskrapning, og valgte førstnevnte. Er sånn det har blitt gjort hver gang, så jeg ser ingen grunn til å gjøre det annerledes. Siden jeg har tatt Fragmin ville de ikke starte med en gang, og jeg må også inn på avdelingen for å få kuren siden jeg kan få en veldig kraftig blødning. Ellers kunne jeg ha gjort dette hjemme. Nå blir gangen at jeg reiser og får den første tabletten i morgen, også er det inn på avdelingen for selve aborten på torsdag.

Etter det må vi vente på innkalling for å sende ny henvisning til genetisk avdeling. Ikke at jeg har den store troen på at de kan hjelpe oss noe mer, det vil vel ta alt for lang tid, noe jeg ikke har så mye av lenger.

Derfor kommer vi sannsynligvis ikke til å vente med ny prøving. Vi har snakket om dette den siste uken, for vi var forberedt på at det kunne gå denne veien (jeg var dog ikke helt forberedt på å se så god tilvekst, men det hjelper lite når hjertet ikke slår). Heretter får ting bli som de blir. Uansett så er det vanskelig å tro at en eventuell ny graviditet vil ha noe annet utfall enn de 5 siste. Men jeg ser ikke noen annen utvei enn å fortsette og prøve, og håpe at gullegget dukker opp til slutt.

Godt nytt år!

Nok en nyttårsaften er over oss, og nok en gang sitter jeg her og reflekterer over året som har gått og året som kommer. I fjor på denne tiden var jeg forsiktig optimistisk da jeg sto på verandaen til svigers og tittet ut over en vakker himmel full av fyrverkeri. 5 måneder hadde gått siden vi mistet Une, og jeg nærmet meg 12 uker med Iven. Denne gangen skulle det gå bra, lynet slår tross alt ikke ned på samme plass to ganger. Så feil kan man ta. Lynet slo ned både en og to ganger i 2011. Derfor er det realisten i meg som råder når vi nå går inn i 2012.

Året som har gått har vært tøft på mange måter. Da vi mistet nok en gang i sommer, begynte vi å slite med forholdet samtidig. Kanskje ikke så rart med alle de påkjenningene vi nå har vært gjennom. Men vi jobbet oss gjennom det sammen, og kom raskt tilbake til en god plass. Heldigvis! Vi har også opplevd skuffelser i forhold til familie og venner. Men på den positive siden har vi fått se hvem som virkelig er der når det brenner på dass. Og det er jeg takknemlig for!

Året som kommer, hva bringer det tro?
En ting som er sikkert er at årets første dag begynner med bursdag for eldstemann. Tenk at det er 6 år siden jeg lå på sykehuset med rier fra helvete. Det ble en lang dags ferd mot natt før gutten kom, og nå fyller han altså 6 år! Helt utrolig hvor fort tiden har gått!
Til høsten begynner han på skolen, og en helt ny epoke begynner. Tror han er mer klar for det enn mor..
Jeg hadde virkelig håpet at han skulle ha et småsøsken til før skolestart, men det spøker voldsomt for det. Går det ikke bra nå så er det bygones.

Jeg begynner nok et år med en spire i magen. Tror jeg da.. Jeg er jaggu ikke sikker på om den er der lenger etter forrige UL, selv om jeg fortsatt føler meg gravid. Vi får bare vente og se. Åh, som jeg ønsker at dette er gangen det går bra, selv om det ser innmari dårlig ut. Jeg håper at gyn. vi var hos på tirsdag bare var ekstremt dårlig på det han gjorde. Han virket ikke særlig erfaren. Virket nesten som om de bare hadde plassert ham der fordi det var midt i jula og alle andre hadde fri. Jeg ønsker så inderlig å gå gjennom en smertefull fødsel i august engang, men realisten i meg sier at det ikke blir sånn.

Tenk, nå skulle jeg vært fødeklar med den siste spiren vi mistet. Kanskje hadde vi fått et nytt nyttårsbarn. Kanskje hadde den allerede kommet. Isteden sitter jeg her og er usikker på om jeg er 8 uker på vei eller om det allerede har gitt opp der inne. Lurer på om vi i det hele tatt får det siste Ønskebarnet vårt.

Alikevel er jeg rik. Jeg har en fantastisk mann og to herlige barn. Det er ikke lite bare det, selv om savnet og lengselen etter den siste brikken er sterk. Kanskje er ikke 2012 lykkeåret heller, men vi skal i alle fall gjøre det beste ut av det vi fire! ♥

I kveld ska jeg prøve å fokusere på akkurat det, og ikke det triste eller vonde. Formen gjør at jeg gjerne skulle ha tilbragt kvelden på sofaen, men isteden innvaderes huset av svigerinne med familie. Blir nok ganske så livlig med 4 barn i huset som etterhvert kommer til å bli overtrøtte. Og jeg skal prøve å bløffe de voksne ved å drikke alkoholfri øl. Blir sikkert festlig det.. ;-)

Med dette ønsker jeg alle en flott nyttårsfeiring og alt det beste for 2012!

Tannkremtesting

Nok en gang har jeg testet produkter for Like'n'Share, denne gangen tannkremen Colgate Max White One.
Et sjakktrekk siden jeg for tiden brekker meg hver gang jeg pusser tennene..
Men dette har selvfølgelig ingenting med tannkremen å gjøre. For den var super den. God og frisk smak, og jeg synes jaggu at jeg kunne merke at tennene ble noe hvitere av den også. Tror faktisk at jeg kommer til å fortsette og bruke denne heretter!

Uke 7 - Hmmmm

Ny kontroll på sykehuset i dag. Jeg var ikke særlig optimistisk med tanke på at jeg spottet litt igjen på søndag. Det faktum at jeg er full av graviditetssymptomer kan sikkert like gjerne være pga. Pregnylen. Og selvfølgelig kan også spottingen ha med Fragminen å gjøre. Sistnevnte mente gyn. også.

Ja, om han i det hele tatt var gynekolog da. For han vi kom til i dag kan ikke ha vært særlig erfaren i alle fall. Han begynte likegodt med å miste ultralydstaven i gulvet. Bra start.. Og bedre skulle det bli. For fostersekken dukket opp med en gang og var større enn sist, men ingen av oss klarte å se noe inni.. Han mente det lå noe helt opp mot veggen, men det neste var at vi ikke så noen pulsering. Mannen (ja mannen!) fikk ham til å snu litt på staven, og etterhvert så først mannen (ja, mannen igjen!) og så gyn. en pulsering som visstnok var hjerteslag. Gyn. målte et eller annet til 6mm, men det er jo alt for lite for mine 7+5 uker. Så om det var et embryo, og målene var riktige, så går dette dit pepper'n gror. Jeg selv er ikke engang overbevist om at pulseringen var hjerteslag.

Men men. Ny sprøyte med Pregnyl ble satt, og ny time er neste tirsdag. Regner med at det er over da, om ikke før. Bedre at det skjer nå enn senere i svangerskapet i alle fall. Blir rimelig overrasket om dette går veien for å si det sånn..