EL eller ikke?

That's the question..

Denne syklusen forvirrer meg maks. Vanligvis har jeg mye EL-smerter og knall positive EL-tester i 2-3 dager. Denne gangen har jeg hatt minimalt med EL-smerter (om jeg ikke regner med vondtene jeg hadde i magen den første halvannen uke etter mensen, men EL-smerter får jeg jo helst rundt EL da..). Isteden har  jeg hatt en merkelig, oppblåst følelse i magen. Og i helgen en følelse av at en urinveisinfeksjon var rett rundt hjørnet som nå har forsvunnet som dugg for solen.

Lørdag ettermiddag fikk jeg knall positiv EL-test. I går var de helt i grenseland mellom positiv og negativ, ca. like sterke streker. Og i dag var den negativ. Så altså bare en knall positiv EL-test. Hallo?
Mye tyder på at EL var i går. Tempen droppet, jeg hadde mye slim og var ganske så åpen der nede. I dag steg tempen et godt hakk samtidig som jeg er i ferd med å tørke opp nedentil.
Blir spennende å se hvordan tempen utvikler seg de neste to dagene nå. Men om jeg har hatt EL så kan det neppe ha vært noe gullegg akkurat. Dessuten så har det blitt minimalt med sengekos i forhold til normalen rundt EL. Tenker jeg forbereder meg på PP11 allerede nå jeg..

Søskenkjærlighet

En rød og en blå - søskenkjærlighet i baksetet!

Et år eldre

Jeg ble ikke yngre i år heller gitt, og i går måtte 33 byttes ut med 34. Yikes!
Har aldri vært særlig glad i å feire min egen bursdag, og i år ser jeg egentlig enda mindre grunn til å feire. I går følte jeg at noe manglet. Jeg skulle jo egentlig enten hatt en nyfødt, vært fødeklar eller hatt sånn ca. 8 uker igjen eller noe sånt. Isteden venter jeg nok en gang på EL.

Men dagen ble hyggelig alikevel, for all del. Det aller beste var å våkne av at mannen hentet snuppa som lå ved siden av meg, høre dem pusle nede og så komme snikende opp med tegninger og sang. Sånt gleder et mammahjerte! Senere på dagen overrakte de meg stolt den boken jeg ønsket meg og en nydelig blomsterbukett. Hovedgaven, en vinterjakke, hadde jeg jo allerede fått. Og snille mannen kjøpte kake med lys på, og jeg fikk sushi til middag og vin på kvelden. ;-)
Og ikke minst fikk jeg mange hyggelige telefoner og meldinger. Sånt varmer!

I morgen skal vi feire sammen med svigerfamilien. Klarte ikke å sno meg unna i år heller.. Men men, det blir nok hyggelig. Bare masse styr med baking og ordning på forhånd.

Angående prøving så er jeg usedvanlig avslappet denne gangen. Tempen min oppfører seg fortsatt rart, og jeg har lite EL-smerter i forhold til før. Men strekene på EL-testen var ca. like sterke i morges, så jeg regner med den er skikkelig positiv i ettermiddag. Alikevel stresser jeg veldig lite med sex. Tidligere hadde vi vel allerede hatt en runde eller 2 hver dag i flere dager nå. Denne gangen har jeg foreløpig to ynkelige kryss i FF. Ser nesten på denne syklusen som en "prøvepause", og har pga. alt det merkelige med temp og kropp utrolig liten tro på at det blir noe klaff. Egentlig er det litt OK å slappe av også..

Sykluss?

Koppen min har oppført seg veldig rart etter den mulige kjemiske. Fikk EL-slim allerede CD8, men det har vært annenhver dag med fruktbart/ikke fruktbar utflod. I tillegg klatret tempen etter jeg var ferdig å blø, og ligger nå jevnt på rundt 36.40. Ellers svinger den alltid ganske mye på denne tiden. Mensblødningen var ikke mye å snakke om denne gangen, men jeg har testet i ettertid og er ikke gravid. Skjønner virkelig ingenting her. Kan det være en EL-fri syklus tro? Vel og merke er jeg mer avslappet etter timen hos gyn., men ikke så avslappet at jeg synes det er greit å kaste bort en syklus.. Hadde vært greit å komme over i DPO-land snart (men det er kanskje en fordel å ha sex før man kommer over dit også.. Hihi).

Woohoooo!

Oppturen fra i går fortsetter!
I dag klarte jeg endelig å slutte og snakke og begynne å trene igjen. Er vel ca. et halvt år siden jeg gjorde noe annet enn å gå tur, og jeg regnet med at vekten hadde gått opp siden sist. Men da jeg veide meg kom overraskelsen - jeg har faktisk gått ned nesten 3 kg (2,8 for å være nøyaktig) i løpet av denne tiden!
Da har jeg under 7 kg til målet mitt, og det er slett ikke umulig å nå. Vil ikke begynne med noen slankekurer nå, spesielt ikke når jeg prøver å bli gravid. Men med sunt kosthold og trening kan mye gjøres. Har for det meste spist knekkebrød istedenfor brød de siste månedene, så det kan vel ha noe å si for vektnedgangen. Men gudene vet at jeg har kost meg også. Orker bare ikke like mye søtt og fett som før. Og det er jo supert!

Nå må jeg bare være flink å opprettholde treningen. Tenkte å ta 2-3 ganger i uka. Da jeg begynte å trene i januar i fjor (for ca. 12-13 kg siden), ble jeg overivrig, trente hver dag og endte opp lei og med belastningsskader. Nå skal jeg være klokere. Og for all del ikke falle tilbake til en gang innimellom. En time eller halvannen 2-3 ganger i uka er ikke mye. Det bør jeg alltids få tid til. Dessuten har svigerinnen min anskaffet seg hund, så da regner jeg med at det blir flere lufteturer om kveldene fremover også. Og motivasjonen er kilo som renner av og ikke minst en sunnere kropp for en ny spire!

Nå tror jeg ikke en ny spire er rett rundt hjørnet akkurat. Hadde EL-slim allerede på CD9, men i går var det borte igjen. Kroppen oppfører seg virkelig merkelig denne syklusen. Mulig det har noe med det som sannsynligvis var en kjemisk graviditet å gjøre. Tempen droppet for så å begynne å stige igjen, og den er helt utypisk for tiden før EL hos meg. Ellers har også magen og puppene vært litt rare. Snåle greier. Hadde vært fint med EL i løpet av helga/begynnelsen av neste uke, men vi får bare vente og se.

Hurra for det offentlige

I dag var det endelig duket for time på gyn. poliklinikk. Jeg hadde ikke de store forventningene, regnet egentlig med å få samme beskjed som hos min private gyn., at de ikke vil hjelpe meg før jeg har mistet en gang til.

Men isteden traff jeg en hyggelig lege som slettes ikke var uvillig til å hjelpe. I første omgang tok hun utvidede blodprøver i forbindelse med Leidens. Jeg fikk nesten hakeslepp da jeg så alle rørene som ble dratt frem på labratoriet. Fullstendig tappet ble jeg.
Legen var heller ikke uvillig til å hjelpe ved en evt. ny graviditet. Hun snakket om Pregnyl og muligens blodfortynnende. For det kunne jo ikke skade å prøve.. Nemlig!

Så planen nå er at jeg kontakter gyn. pol. med en gang jeg eventuelt blir gravid igjen, så får jeg hjelp. Og det aller  beste, om jeg ikke er gravid om 4-5 måneder skal jeg kontakte legen direkte, så setter vi igang med flere prøver etc.

Jeg gikk fra sykehuset med en utrolig god følelse. Endelig tatt på alvor, endelig en plan! Jeg føler meg rett og slett avslappet nå. Hadde aldri trodd at det var i det offentlige jeg skulle få mest hjelp, men så feil kan man ta. I dag har jeg fått nytt og sterkere håp om å få på plass den siste brikken i familien vår!

Tiden går og går

Som forventet har den siste uken gått fort. Sånn er det alltid når mamma er på besøk. Hun kom forrige søndag og reiste hjem i går. Veldig hyggelige dager, og deilig med en smule avlastning med ungene også. Jeg slapp til og med å følge dem til parken et par dager, for det var det bare mormor som fikk lov til..
Mandag var vi en tur på gravstedet så mamma fikk se. Der lyste lykten vi satt ned på fredag fortsatt, et utrolig fint syn da vi kom  gående. Mamma fikk satt ned blomster, tror hun syntes det var OK. Regner med at gravstenen er hentet nå - gleder meg til den kommer tilbake med ny gravering. Det blir fint!

I dag har vi av alle ting vært i kirken. Eldstemann fikk 4-årsbok og var så stolt! Var en veldig fin gudstjeneste, som fikk oss til å snakke om å kanskje gå i kirken litt oftere. Det skjer jo ellers kun ved bryllup og dåp. Jeg har aldri vært veldig troende, og hadde egentlig aldri noe stort behov for å døpe ungene eller gifte meg i kirken. Etter det som har skjedd i år har holdningen min derimot endret seg litt. Jeg er glad for at ungene er døpt og vi gift i kirken. Jeg er glad for at vi hadde med en prest ved bisettelsen til Une. Og jeg ser verdien av å gå i kirken innimellom. Det er noe trygt og trøstende ved det. Av og til kan man høre akkurat det man trenger der og da. Så innimellom er det kanskje greit.

Da vi gikk ut av kirken stoppet plutselig mannen min opp og tente et lys for Une. En tanke som ikke slo meg engang. Jeg syntes det var så utrolig fint tenkt og gjort av ham. Gode mannen min!

Gode, snille mannen min som i forgårs kom hjem med ny laptop til  meg. Jeg har sittet og jobbet på en gammel laptop som jeg har slitt mer og mer med, og nå syntes han det var på tide med en ny. Så nå er jeg den stolte eier av en råfin Sony Vaio. Litt uvant enda, men.. Godt jeg nå har en uke fri sånn at jeg kan bli kjent med den. ;-)

Ellers begynner det så smått å nærme seg EL-tid igjen. Kjenner jeg er litt uinspirert denne syklusen. Har litt sånn "orker ikke-gidder ikke-holdning". Hadde jeg ikke mistet i mars skulle jeg vært fødeklar med termin om to uker nå. Og terminen for vår lille engel nærmer seg også faretruende. Hadde så veldig lyst å være gravid igjen før det, men nå har jeg plutselig bare to muligheter igjen. Men man får vel bare kjøre på igjen om noen dager og se hva som skjer. Også skal jeg jo på gyn. poliklinikk på tirsdag. Håper de kan gi meg litt håp der. For akkurat nå har jeg egentlig lite av det, og begynner å tenke på muligheten at vi ikke får dette til i det hele tatt..