PP 10

Nå blør jeg for fullt, så da er det bare å konstantere at PP10 er igang.
Litt ambivalente følelser i forhold til det som jeg er ganske sikker på har vært en kjemisk graviditet. En del av meg er livredd for at vi aldri skal få det til igjen. At vi har hatt vår sjanse. En annen del tenker at det er positivt at et egg sannsynligvis har blitt befruktet. At vi nesten klarte det. Kanskje har det banet vei for at vi skal lykkes denne pp'en? Har EL rett etter bursdagen min, så det hadde vært en fantastisk gave på etterskudd. Alt jeg ønsker meg faktisk!

Nå skal jeg prøve å ikke tenke så mye på det som har skjedd. Har besøk av mamma denne uken. Neste tirsdag er det time på sykehuset og etter det kan vi jaggu begynne å tenke på EL igjen. Dagene kommer til å fly!

Kjemisk eller..?

Har hatt en helvetesnatt med så vondt i magen at jeg ble kvalm av det. Oppholdt meg stort sett på badet fram til kl. 05. Spottet litt i natt, hadde litt opphold i morges før det begynte på igjen nå.

Tempen gikk litt opp igjen, men det kan nok være pga. lite søvn. Men siden den natten jeg hadde i natt minnet veldig om natten til 13 DPO i graviditeten som endte i SA, måtte jeg bare ta en BT til tross for spotting. Nok en gang svaaak rosa skygge, kanskje litt sterkere enn i går.

Nå er jeg rimelig overbevist om at noe har streifet innom her. Kroppen min kan ikke lyge så mye. Symptomene har vært ganske klare, frem til i dag da jeg kun har litt ømme pupper igjen. Og så mange tester kan vel heller ikke lyge?

Men jeg er jo også litt redd for at dette kan være et svangerskap utenfor livmoren. Hadde jo en periode med litt symptomer på festing veldig tidlig, og svake tester og blødninger kan vel også være et tegn på dette. Håper det "bare" er en kjemisk, vi må da ha fått vår del nå, om jeg ikke skal ende opp med en graviditet på feil plass også..

Godt man skal på sykehuset om 9 dager i alle fall!

Status 12 DPO

Negativ BT og CB i morges. Eller, begge fikk svaaak skygge innen tidsfristen, men jeg forkaster dem alikevel som negative. Tok forresten en BT med svaaak skygge på ettermiddagsurin i går også. Men hadde det vært noe på gang så hadde testene blitt sterkere nå. Er tross alt to dager siden den første skyggestreken på CB, så selv om den kom innen tidsfristen i dag og jeg også kan skimte skygger på BT, regner jeg med at løpet er kjørt. Tempen min gikk litt ned i dag også, og i går kveld hadde jeg litt svakt farget utflod.

Merkelig dette. Er nok slett ikke umulig at et befruktet egg har streifet innom men ikke har klart å feste seg.
Formen min er ikke god. Jeg føler meg rett og slett gravid. Kvalm, tung i hodet og stuptrøtt hele tiden. Fyllesyk som jeg pleier å være i starten av graviditeter. Og dette selv om jeg ikke engang drakk et halvt glass vin i går kveld og gikk hjem rett over 23 fordi jeg nesten ikke klarte å holde meg våken. Dette styrker egentlig teorien om en kjemisk, selv om det er rart at kroppen eventuelt reagerer uten noe særlig utslag på tester.

Mer farget utflod nå, så da er vi nok i pp10 i morgen eller mandag. Godt de neste par ukene kommer til å gå fort i alle fall!

Litt spenning i hverdagen

Jeg har jo hatt en sterk følelse av at det ikke har klaffet denne syklusen. Så derfor var det ingen overraskelse når BT'en var negativ i går morges, selv om jeg hadde hatt stikkinger i magen og sovnet på sofaen før kl. 22 kvelden før. Da jeg laget mat til ungene brakk jeg meg plutselig, ikke bare en, men to ganger. Det har jeg ikke gjort siden jeg var gravid.. I morgenstresset sto fortsatt urinprøveglasset mer morgenurin på badet, og i et vilt innfall stappet jeg en CB oppi. Negativ den også selvfølgelig. Helt til jeg en stund etter tidsfristen skimtet en svaaaaak skygge. Så svak at det var vanskelig å se om den var grå eller blå. Og siden det altså var etter tidsfristen bestemte jeg meg i løpet av dagen for at den var negativ.

I morges, 11 DPO, brant jeg av en ny BT. Negativ. Kan se hvor streken skal være, men that's it. Etter gårsdagen bestemte jeg meg for at jeg ikke stoler på CB, og dyppet heller en QR som jeg av et eller annet infall kjøpte da jeg var på apoteket her om dagen oppi glasset. Negativ, kunne vel kanskje med godvilje ane en skygge etter 5 minutter. Jaja, sånn er det! Eller, sånn er det helt til jeg titter på den en liten stund etter tidsfristen og ser en svaaak rosa strek, som etterhvert blir så tydelig at til og med mannen ser den. Men denne kom altså også etter tidsfristen. Mange har jo fått falsk positiv med sånne tester. Jeg har to ganger fått svak rosa strek etter tidsfristen, og begge de to gangene har jeg vært gravid. Men en gang må vel være den første falske QR-streken for meg også.. Jeg tror egentlig mest på at disse strekene er falske, spesielt siden BT'ene ikke viser noe. Men så har jeg fått svak skygge på en type test en dag og svak strek på en annen type dagen etter.. Tror ikke det blir noen ny spire av dette, men kanskje er det en kjemisk?

I tillegg til brekningene i går hadde jeg også ganske ømme pupper. De er ømme i dag også, og jeg er kvalm og koker i toppen. Innimellom murrer det i magen, men for det meste er det rolig. Blir nok mens om noen dager, men..

Skal på jentekveld med naboene i kveld, og skulle egentlig drukne mine "sorger" i et glass vin eller to. Nå vet jeg ikke om jeg tør. Sånn i tilfelle..

I dag er det forøvrig "Pregnancy and infant loss awareness day". Oppfordrer dem som måtte lese dette til å tenne et lys i kveld. Vi skal på graven å tenne lys for lille engelen vår. Om noen dager forsvinner steinen for å komme gravert tilbake før jul. Vår lille Une blir aldri glemt!♥

Og sånn går dagene..

Blir lite tid til blogging etc. om dagen, nok en gang har jeg jobb oppover ørene. Slitsomt, men veldig bra også. Godt å få brukt hodet sitt litt og virkelig føle seg nyttig. Styrer jo arbeidstider selv, men prøver å jobbe mest mulig om dagen sånn at jeg kan ta mest mulig fri når mamma kommer på besøk om en uke. Om jeg klarer å holde meg til planen min vil jeg ha ca. 10 timer igjen å jobbe denne måneden når hun kommer. En behagelig tanke må jeg si..

Ellers så er jeg 6 DPO i dag. Magefølelsen sier fortsatt at det ikke har klaffet, så da går jeg egentlig ut fra at det stemmer. Hadde veldig murring/kramper, litt kvalme, hyppig tissing og mensmage 2-4 DPO, men i og med at eldstemann lå og spydde natt til fredag så regner jeg med at jeg har vært borti noen sånne ulumskheter selv. Vel og merke murret det fra 3 DPO da jeg ble gravid sist, men 2 DPO ville ha vært uhørt tidlig. I går og i dag har det hele roet seg. Jeg har innimellom noen byger med murring og kvalme, og pittelitt ømme pupper, men that's it. Må nok ta en test om noen dager - man er da gammel testetøs. Men forventer altså blenda tester og mensen om en ukes tid. Selv om jeg helst skulle ha vært gravid nå, så kjente jeg i går kveld at det hadde vært veldig hyggelig med et par uker til med muligheten for å dele en flaske vin med mannen. I det store og det hele har jeg fått et enormt behov for å kose meg med mannen de siste dagene, trenger liksom litt ekstra nærhet. Også har jeg plutselig blitt veldig lettrørt, satt og gråt da jeg så på X-Factor på fredag. Hallo liksom.. Mulig det rett og slett har rabla for meg. ;-)

Roen senker seg

Etter forrige innlegg har roen virkelig senket seg over meg. Man har såklart sine små øyeblikk, men for det meste føler jeg meg veldig OK om dagen.

Besøket i helgen ble akkurat så bra som jeg visste det ville bli. Det var utrolig godt å møte gamle venner igjen, og å endelig få møte deres yngste datter som fylte ett samme dag. Hyggelig at de valgte å bruke den dagen hos oss! Og som jeg regnet med så var det ikke noe problem å snakke åpent med dem. De hadde ikke vært her i 5 minutter engang før kona begynte å spørre om det som har skjedd. Hun passet til og med på å spørre om det var greit at hun spurte. Var skikkelig deilig å føle at noen var oppriktig interessert og ikke bare latet som ingenting. Det gjør godt å snakke innimellom!

Roen i forhold til videre prøving er også fortsatt der. Vi har hatt vår del av pliktsex de siste dagene, men vi har ikke stresset så mye som før. Nå er jeg sannsynligvis 2 DPO, og rimelig avslappet til det også. Blir ikke mye symptomjakt tror jeg. Er vel egentlig ganske overbevist om at det ikke blir noe denne syklusen heller. Vet ikke hvorfor, men magefølelsen sier det. Og den magefølelsen har ofte vist seg å være riktig. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot å ta feil denne gangen!

Mamma kommer på besøk neste søndag, og det hadde vært hyggelig å kunne servere gode nyheter face to face. Og skulle det ikke bli sånn så er det greit at hun er her de første, kjedelige dagene av ny syklus. Dagene går fortere da. Og en uke etter jeg evt. får mens, så skal vi på gyn. poliklinikk. Og etter det har jeg bursdag og vips så er det EL-tid igjen. Så jeg føler at i alle fall den neste måneden skal gå fort.

Apropo bursdag, så spurte jeg eldstemann her om dagen om jeg fikk snille barn til bursdagen min. Svaret kom kjapt og klart: "Sikkert ikke!" Hihi. Søteste gutten!♥

Serenity

Jeg tror jeg i alle fall midlertidig har havnet på en avslappet plass i forhold til prøving. Jeg stresser litt ned, og jakter ikke hysterisk på EL og har ikke fullt så mye pliktsex. Jeg dropper symptomjakt så godt som det er mulig (det funket bra i februar i alle fall), og prøver å ikke håpe for mye. Skjer det så skjer det. Og det skjer når det skjer. Når det er meningen at det skal det.


Foreløpig så funker denne taktikken. Jeg har ikke tenkt så mye på EL og prøving de siste par dagene, og jeg må ikke ha sex hver dag i tilfelle. Selvfølgelig vet jeg at EL er rett rundt hjørnet. Jeg kjenner kroppen min, og jeg har fortsatt EL-tester, som i morges var nesten positiv. FF har allerede satt en mulig EL på meg, men det stemmer ikke. Kommer nok mandag eller tirsdag vil jeg tro. Og akkurat nå må den gjerne drøye så lenge den vil, jeg kan vente jeg. Kroppen føles forøvrig mer normal denne syklusen, og i natt drømte jeg at jeg var gravid, så kanskje er det et godt tegn. Vi får se etterhvert.

I dag har vi vært i bursdagsselskap hos "kjæresten" til eldstemann nesten hele dagen. Disse to fant hverandre da vi var på besøk i parken før han skulle begynne der. 16 måneder var han den gangen, og de lekte med hverandre umiddelbart. Og da høsten kom og han begynte så var de uadskillelige fra dag en. Etterhvert ble jeg naturlig nok godt kjent med moren hennes, og nå har også mennene våre funnet tonen. Vi hadde det så hyggelig at vi ble igjen et par timer etter selskapet var over. Tror vi må invitere dem på middag hit snart, jeg føler virkelig for å bli mer sosial igjen. Og jeg vil gjerne være det sammen med dem. Etter det som har skjedd er det veldig få som spør hvordan det går. Mange tør nok ikke, men spesielt en av dem som jeg trodde sto meg nærmest har virkelig gitt blanke. Veldig skuffende, men egentlig ikke så overraskende. Sånn er det. Men det har også vært en veldig positiv overraskelse hvor mye enkelte andre har brydd seg, og disse er en av de overraskelsene. Det både varmer og gleder.

I morgen får vi besøk av et vennepar med barn som vi var mye sammen med før. De har vært i utlandet et år, men nå er de hjemme igjen. Jeg gleder meg, for jeg vet at de også er noen av dem som man kan snakke åpent med. Mannen der har flere ganger etter det som har skjedd ringt mannen min bare for å høre hvordan det går med oss. Tror det blir godt å se dem igjen.

Så akkurat nå klatrer jeg sakte men sikkert oppover igjen. Nedturene vil nok fortsette å komme, men de varer litt kortere for hver gang. Vi kommer oss gjennom dette!