Tiden går og går

Som forventet har den siste uken gått fort. Sånn er det alltid når mamma er på besøk. Hun kom forrige søndag og reiste hjem i går. Veldig hyggelige dager, og deilig med en smule avlastning med ungene også. Jeg slapp til og med å følge dem til parken et par dager, for det var det bare mormor som fikk lov til..
Mandag var vi en tur på gravstedet så mamma fikk se. Der lyste lykten vi satt ned på fredag fortsatt, et utrolig fint syn da vi kom  gående. Mamma fikk satt ned blomster, tror hun syntes det var OK. Regner med at gravstenen er hentet nå - gleder meg til den kommer tilbake med ny gravering. Det blir fint!

I dag har vi av alle ting vært i kirken. Eldstemann fikk 4-årsbok og var så stolt! Var en veldig fin gudstjeneste, som fikk oss til å snakke om å kanskje gå i kirken litt oftere. Det skjer jo ellers kun ved bryllup og dåp. Jeg har aldri vært veldig troende, og hadde egentlig aldri noe stort behov for å døpe ungene eller gifte meg i kirken. Etter det som har skjedd i år har holdningen min derimot endret seg litt. Jeg er glad for at ungene er døpt og vi gift i kirken. Jeg er glad for at vi hadde med en prest ved bisettelsen til Une. Og jeg ser verdien av å gå i kirken innimellom. Det er noe trygt og trøstende ved det. Av og til kan man høre akkurat det man trenger der og da. Så innimellom er det kanskje greit.

Da vi gikk ut av kirken stoppet plutselig mannen min opp og tente et lys for Une. En tanke som ikke slo meg engang. Jeg syntes det var så utrolig fint tenkt og gjort av ham. Gode mannen min!

Gode, snille mannen min som i forgårs kom hjem med ny laptop til  meg. Jeg har sittet og jobbet på en gammel laptop som jeg har slitt mer og mer med, og nå syntes han det var på tide med en ny. Så nå er jeg den stolte eier av en råfin Sony Vaio. Litt uvant enda, men.. Godt jeg nå har en uke fri sånn at jeg kan bli kjent med den. ;-)

Ellers begynner det så smått å nærme seg EL-tid igjen. Kjenner jeg er litt uinspirert denne syklusen. Har litt sånn "orker ikke-gidder ikke-holdning". Hadde jeg ikke mistet i mars skulle jeg vært fødeklar med termin om to uker nå. Og terminen for vår lille engel nærmer seg også faretruende. Hadde så veldig lyst å være gravid igjen før det, men nå har jeg plutselig bare to muligheter igjen. Men man får vel bare kjøre på igjen om noen dager og se hva som skjer. Også skal jeg jo på gyn. poliklinikk på tirsdag. Håper de kan gi meg litt håp der. For akkurat nå har jeg egentlig lite av det, og begynner å tenke på muligheten at vi ikke får dette til i det hele tatt..