Har aldri vært særlig glad i å feire min egen bursdag, og i år ser jeg egentlig enda mindre grunn til å feire. I går følte jeg at noe manglet. Jeg skulle jo egentlig enten hatt en nyfødt, vært fødeklar eller hatt sånn ca. 8 uker igjen eller noe sånt. Isteden venter jeg nok en gang på EL.
Men dagen ble hyggelig alikevel, for all del. Det aller beste var å våkne av at mannen hentet snuppa som lå ved siden av meg, høre dem pusle nede og så komme snikende opp med tegninger og sang. Sånt gleder et mammahjerte! Senere på dagen overrakte de meg stolt den boken jeg ønsket meg og en nydelig blomsterbukett. Hovedgaven, en vinterjakke, hadde jeg jo allerede fått. Og snille mannen kjøpte kake med lys på, og jeg fikk sushi til middag og vin på kvelden. ;-)
Og ikke minst fikk jeg mange hyggelige telefoner og meldinger. Sånt varmer!
I morgen skal vi feire sammen med svigerfamilien. Klarte ikke å sno meg unna i år heller.. Men men, det blir nok hyggelig. Bare masse styr med baking og ordning på forhånd.
Angående prøving så er jeg usedvanlig avslappet denne gangen. Tempen min oppfører seg fortsatt rart, og jeg har lite EL-smerter i forhold til før. Men strekene på EL-testen var ca. like sterke i morges, så jeg regner med den er skikkelig positiv i ettermiddag. Alikevel stresser jeg veldig lite med sex. Tidligere hadde vi vel allerede hatt en runde eller 2 hver dag i flere dager nå. Denne gangen har jeg foreløpig to ynkelige kryss i FF. Ser nesten på denne syklusen som en "prøvepause", og har pga. alt det merkelige med temp og kropp utrolig liten tro på at det blir noe klaff. Egentlig er det litt OK å slappe av også..
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar