lørdag 22. mars 2014

4 år etter

I dag er det nøyaktig 4 år siden vi mistet den første av mange små spirer. Starten på marerittet, et mareritt jeg til slutt trodde vi aldri skulle våkne fra.

Men for 3 måneder og 2 dager siden kom altså endelig vårt lille Mirakel til verden. Regnbuen etter stormen. Verdt hver eneste tåre, hver eneste tunge stund. 

Svangerskapet var trøblete, og til slutt måtte han ut litt før tiden da det ble skummelt for oss begge to. En bitteliten gutt kom til oss, noe som også førte til endel startvansker. Men alt dette vil jeg når tiden strekker til skrive om i et eget innlegg. 

Vi kom oss gjennom både svangerskap, fødsel og tiden etterpå sammen, min lille tøffing og jeg. Han er absolutt et Mirakel på alle mulige måter, og jeg er så uendelig takknemlig for å ha ham her hos meg. Smilende, pludrende, sprellende. Full av liv!

I dag forbedres dåp for vår lille gutt. Morgendagen blir en stor dag full av følelser. Det blir nok noen tårer fra mor. Men nå, fire år etter, er det endelig gledestårer som felles!


Lykke i noen små kilo: