Roen senker seg

Etter forrige innlegg har roen virkelig senket seg over meg. Man har såklart sine små øyeblikk, men for det meste føler jeg meg veldig OK om dagen.

Besøket i helgen ble akkurat så bra som jeg visste det ville bli. Det var utrolig godt å møte gamle venner igjen, og å endelig få møte deres yngste datter som fylte ett samme dag. Hyggelig at de valgte å bruke den dagen hos oss! Og som jeg regnet med så var det ikke noe problem å snakke åpent med dem. De hadde ikke vært her i 5 minutter engang før kona begynte å spørre om det som har skjedd. Hun passet til og med på å spørre om det var greit at hun spurte. Var skikkelig deilig å føle at noen var oppriktig interessert og ikke bare latet som ingenting. Det gjør godt å snakke innimellom!

Roen i forhold til videre prøving er også fortsatt der. Vi har hatt vår del av pliktsex de siste dagene, men vi har ikke stresset så mye som før. Nå er jeg sannsynligvis 2 DPO, og rimelig avslappet til det også. Blir ikke mye symptomjakt tror jeg. Er vel egentlig ganske overbevist om at det ikke blir noe denne syklusen heller. Vet ikke hvorfor, men magefølelsen sier det. Og den magefølelsen har ofte vist seg å være riktig. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot å ta feil denne gangen!

Mamma kommer på besøk neste søndag, og det hadde vært hyggelig å kunne servere gode nyheter face to face. Og skulle det ikke bli sånn så er det greit at hun er her de første, kjedelige dagene av ny syklus. Dagene går fortere da. Og en uke etter jeg evt. får mens, så skal vi på gyn. poliklinikk. Og etter det har jeg bursdag og vips så er det EL-tid igjen. Så jeg føler at i alle fall den neste måneden skal gå fort.

Apropo bursdag, så spurte jeg eldstemann her om dagen om jeg fikk snille barn til bursdagen min. Svaret kom kjapt og klart: "Sikkert ikke!" Hihi. Søteste gutten!♥