Barnefri helg

Overskriften er et relativt ukjent fenomen her i huset. Jeg har vel vært borte fra ungene en helg før i forbindelse med begravelse, men da var de sammen med mannen. Nå skal vi ha barnefri helg sammen! Vi som nesten aldri har hatt barnefri overhodet i løpet av de siste 6 årene. Jeg blir rent handlingslammet - så ukjent er det.

Men nå skjer det. I ettermiddag reiser ungene hver til sitt. Poden skal være med tante, onkel og kusiner på fjellet frem til tirsdag (hjelp!) og Snuppa skal få være hos foreldrene til mannen fra i kveld til søndag. Og vi sitter igjen alene! Alene!!! Hjelp igjen!

Er nesten så jeg angrer på hele greia. Jeg er så vant til å ha ungene rundt meg at jeg ikke aner hvordan jeg skal takle en helg i stillhet. Også er det litt skummelt at Poden kommer til å være flere timer unna - og i så mange dager! Hvordan skal det gå? Jeg vet at vi trenger litt fri, men jeg savner nesten ungene allerede..

Og hva skal så vi finne på? Tja. Mannen fabler om å dra på spahotell i Strömstad, men vi får nå se. Skal vi virkelig bruke penger på sånt? Men vi kan ikke bare sitte her og se på TV heller. Noe må vi gjøre!

En ting som er sikkert er at det blir en tur på gravstedet på søndag. Da har det gått ett år siden vi mistet den lille jenta vår. Lille Iven som bare fikk eksistere i magen min i 13 uker, men alikevel satte så veldig dype spor. Jeg takler det bedre nå enn ettårsdagen til Une i sommer. Jeg har på sett og vis lært meg å leve med tapet og savnet. Og godt er det. Nå ser jeg mer fremover enn bakover.

Ellers så er kroppen min tydeligvis i rute igjen, og jeg er 4 DPO i dag. Hadde vært supert med klaff med en gang, men jeg forventer det ikke. Det skjer når det skjer..!

Javel nei..?

Var hos "min" gyn. på sykehuset i dag. Er så møkk lei av å dra til sykehuset at jeg blir kvalm når vi nærmer oss, og jeg brakk meg nesten i heisen opp til gyn.pol. Har blitt litt for mange turer dit ja. Blir til og med gjenkjent av dem som jobber der. Jeg har pokker meg blitt en gjenganger - ufrivillig sådan.

Fikk forøvrig et mye bedre inntrykk av gyn. i dag, hun viste kanskje en litt mer menneskelig side. Før har hun bare virret og surret og hatt nesen i fagbøker og PC. Nå virket det som hun brydde seg litt mer om hvordan vi hadde det, og hva vi ville. Pluss i boka for det.

Vi ville gjerne at hun skulle henvise oss til genetisk veiledning igjen, siden vi fikk et litt på trynet avslag. Hun ringte direkte til legen som sendte avslaget mens vi satt der, og jeg hørte dermed det meste som ble sagt. Hun leste også opp det som hadde blitt skrevet etter obduksjonen, og spesialisten på genetisk mente at genfeilen som det var funnet tegn til i morkaken var min Leiden mutasjon, og siden kromosomprøvene av mannen og meg var fine var det derfor ikke noe grunnlag for at vi skulle komme dit. Så den ballen er lagt død. Jeg føler meg litt delt angående det. Om det er sånn at genfeilen som ble funnet var min Leiden, så er det selvfølgelig supert. Om dette er tilfelle så åpner det for flere muligheter som jeg stengte da jeg trodde at en av oss var bærer av en dødelig genfeil. Men hva om dette bare er noe hun på genetisk sier fordi de har stor pågang osv.? At hun rett og slett ikke har satt seg inn i dette, men bare gått ut fra at det var Leidens og sendt avslag. Blir litt usikker, og stoler ikke blindt på helsevesenet etter de siste to årene..

Gyn. var litt i beit for hva vi skal gjøre, for der er jeg ferdig utredet og de kan ikke gjøre mer. Så det hun ville gjøre var å skrive en henvisning til avdeling for ufrivillig barnløshet. Slett ikke sikkert jeg kommer til der med tanke på at vi allerede har to barn, og om vi skulle komme til så er jeg ikke helt sikker på hva de kan gjøre for oss. Men for all del, det er verdt et forsøk. Det er visst enkelte der som har forsket på dette med habituell abort, så hvem vet..

Jeg fikk henne også til å sjekke om det lå rester igjen i livmoren min, men der så heldigvis alt helt fint ut. Eggstokkene mine var også fine, hva nå enn det betyr. Og stikk i strid med mine mistanker om pekefinger og anmodninger om å vente med å prøve, så ga hun oss beskjed om at vi bare måtte fortsette. Plutselig kan det gå. Ble helt paff når hun sa det, for vi hadde ikke spurt henne om det med prøving engang. Og når jeg ble gravid igjen så var det bare å ringe henne, der var døren alltid åpen! Og da skulle vi selvfølgelig sette igang med hormontilskudd og blodfortynnende igjen (trengte faktisk ikke spørre om det heller).

Så alt i alt ble dette en positiv time, og jeg gikk derfra nesten litt lettet. Jag har så ofte gått frustrert derfra, så dette var deilig. At gyn. virket å tenke det samme som meg for en gangs skyld. Også er den følelsen av å bli tatt vare på så viktig. Akkurat nå har jeg fornyet tillit til denne gynekologen. Det er godt å slippe og være redd for å ringe neste gang jeg tester positivt. At ingen stikker en pekefinger i ansiktet mitt.

Nå former det seg nye planer i hodet mitt. Jeg håper inderlig at hun på genetisk har rett, for ukjent genfeil er en skummel ting. Det er rart dette, for nå hadde jeg på et vis forsonet seg med at en av oss (mest sannsynlig meg) hadde en genfeil som ble overført til de små spirene. Om det ikke er sånn, så blir ting mye lysere. Selvfølgelig kan det alikeve hende at vi aldri får det siste barnet, men vi kan i alle fall utforske litt flere muligheter. Nå venter vi først og ser om vi får svar på henvisiningen hun skulle sende. Om vi får avslag har jeg veldig lyst å kontakte enten Aleris eller aller helst Hausken. Kanskje er de villige til å eksperimentere litt mer enn sykehuset gjør?

Nå gjenstår det i aller første omgang å se om jeg har hatt eggløsning eller ikke. Hadde noen sinnsyke smerter i ene eggstokken/magen utver kvelden i går, og plutselig virket kroppen mer fruktbar igjen. Og i morges steg tempen. Merkelige saker. Kanskje har egget prøvd å slippe før, men ikke klart det for så å løsne i går kveld/natt? Man kan jo håpe i alle fall. Kanskje var det til og med en supereggløsning.. Da jeg hadde SA i uke 7 kom EL på dag 19 etterpå, og den ble jeg gravid på. Om jeg hadde EL i går, så var det også på dag 19. Tilfeldigheter..? Ja, sikkert! ;-)

Til slutt så er suppekuren nå over, og godt er det!
Ikke at jeg fråtser i mat nå, men det var godt med et par knekkebrød da jeg sto opp og hvitløk- og chilipasta til middag. Resultatet av kuren ble -2 kg, og helt sikkert noen cm i minus rundt livet. Mannen som har mer å ta av har sannsynligvis gått ned en del mer, men har ikke veid seg. Så den funker!

Dag 7!

I dag er det siste dag av suppekuren for denne gang. Og akkurat nå føles det veldig, veldig deilig! Det har vært tyngre denne gangen enn forrige forsøk. Jeg kjenner at kroppen får veldig lite næring, og har slitt endel med hodepine og svimmelhet. Og energi har det også vært dårlig med. På den andre siden så føler jeg også litt velvære, kroppen føles "renere" og slankere. Ja, slankere! Har neppe gått ned mer enn et par kg i vekt, men om jeg hadde målt mageomkrets før jeg begynte så tror jeg at jeg ville ha sett litt forskjell. Dessuten så føles det godt å ha klart å gjennomføre denne uka uten å sprekke!

Når det er sagt så er jeg faktisk usikker om jeg vil ta flere runder på denne kuren. I og med jeg ikke har så utrolig mange kg ekstra, så vet jeg egentlig ikke om det er verdt å tyne kroppen sin sånn. Da har jeg nok mer tro på denne kuren om man har en del mer å ta av. Det har vært litt ekkelt å kjenne hvordan kroppen har blitt påvirket. Husker ikke at det var sånn da jeg prøvde i fjor. Dessuten tror jeg at det har rotet til eggløsningen min, noe som er utrolig irriterende i og med jeg allerede var utålmodig. Jeg hadde alle tegn på eggeløsning for noen dager siden, men tempen har holdt seg lav. Så da klarte vel ikke kroppen å verpe tenker jeg. Nå virker alt rimelig ufruktbart, bortsett fra litt smerter i venstre eggstokk. Så da må jeg nok vente på neste syklus tenker jeg. En måneds ekstra ventetid er ikke det jeg trenger når jeg vet at vi må ta en pause snart med tanke på sommeferien. Vil ikke risikere å miste mens vi er på Kypros, så jeg bør helst ikke være i den kritiske perioden da. Hadde det ikke vært for ungene hadde det ikke spilt noen rolle, da kunne ferien avlyses (selv om jeg gleder meg veldig til den). Men jeg vil ikke gjøre det mot dem. Så da må mine egne ønsker vike.

I morgen skal jeg forøvrig på sykehuset, noe jeg gruer meg til. Er livredd for at gyn. skal komme frem med pekefingeren i og med hun mente vi burde vente med prøving til etter vi hadde vært på genetisk veiledning. Jeg angrer fortsatt ikke, og vil fortsatt gjerne fortsette prøvingen mens vi venter. Hva er det verste som kan skje liksom..? Å miste har nesten blitt en rutine nå alikevel, jeg vet at vi takler det. Og tenk om neste gang er den gangen det går bra? Tenk om Gullegget kommer og vi går glipp av det? Nei, her bestemmer vi!

Suppekur dag 5

Ikke helt feil etter 4 dager med suppe, grønnsaker og frukt:

Gårsdagen var tung, med bare bananer og suppe. Var greit i noen timer, men ikke hele dagen. Var noget gretten på kvelden kan man si. Men jeg holdt ut!
I dag kom belønningen i form av nesten 1 kg til ned, og etter å ha laget pizza og lørdagsgodt til ungene var det jaggu godt å sette seg ned med biff og tomat.
To dager til nå, så er jeg i mål!

Suppekur dag 3

Når jeg alikevel har skrevet så mye om suppekuren så tenkte jeg at jeg kunne ta en liten statusoppdatering nå som jeg er et lite stykke inne i den selv.

Dag 3 i dag, og jeg har vært gjennom en dag med frukt og suppe og en med grønnsaker og suppe. I dag er jeg så heldig at jeg kan spise både frukt, grønnsaker og suppe, så det kommer seg.. ;-)
Dag 1 var slitsom. Jeg var sulten, irritabel og tenkte litt for mye på kakerestene som sto igjen til ungene i kjøleskapet.
Gårsdagen, dag 2, var litt bedre. Kjente litt på hodepine og svimmelhet, men var ikke spesielt sulten og tenkte mindre på og raide kjøleskap o.l.
Gikk på vekten i morges, og den viste at jeg har gått ned 1 kg de siste par dagene. Det er jeg fornøyd med!
Kjenner jeg gleder meg til litt annet enn frukt, grønnsaker og vann nå, så jeg ser fremt til bananer og melk i morgen (selv om jeg ikke er overbegeistret for bananer). Og ikke minst skal det bli godt med biff i helga!!!

Sånn utenom suppekuren har vi litt familiedrama om dagen. Søsteren til mannen har nok en gang vært ekstremt hensynsløs, og nå har mannen fått nok. Jeg synes nesten det er litt guffent, for han er vanligvis veldig lojal til familien sin. Men før eller siden måtte det vel bli for mye. Veldig trist at det har blitt sånn, og jeg føler på mange måter at det er min feil. Men så er det ikke det heller. Det er bare jeg som er vant til å ende opp som svarteper til slutt uansett, og jeg forventer ikke noe annet denne gangen heller. I går var mannen så skuffet/sint at han ikke ville snakke med foreldrene sine engang. Jeg synes ikke det som har skjedd har noe med dem å gjøre, men han var lei seg for at hun hadde snakket med dem før hun gjorde som hun gjorde og snudde det dermed litt mot dem også. I dag har han visst snakket med faren sin og fortalt litt om hvordan han føler det, så får vi håpe at det går seg til der.

Jeg kjenner at jeg har mest lyst til å flykte fra hele situasjonen. Hjem til trygge Sunnmøre. Langt bort fra alt familiedrama. Men det går ikke det heller. Vi får bare ta en dag av gangen. Dessverre blir nok ting aldri som før.

Suppekur

Etter forespørsel fra Tuppen og Lillemor legger jeg ut oppskriften på suppekuren her. Den finnes rundt omkring på nettet som suppekur eller sykehuskur, og er etter sigende utarbeidet av spesialister og ernæringsfysiologer og brukes av hjertepasienter for å gå ned i vekt før kirurgi. Hvor mye sannhet det er i dette aner jeg ikke.

Hovedingrediensen i kuren er en grønnsakssuppe som du kan spise så mye du vil av hele uken. Her følger oppskriften på den:

• 1-2 bokser hermetiske tomater (vi bruker 2)
• 3 store purrer eller 1 stor spansk løk (her bruker vi purre)
• 2 kylling eller kjøttbuljongterninger med vann
• 1 bunt stangselleri
• 2 bokser grønne brekkbønner
• 2 grønne paprika
• 0,8 kg gulrøtter
• 1 pakke mr. Lee nudler (denne dropper vi)

Det står at man skal kutte grønnsakene i små biter og ha dem i en kjele, men vi har funnet ut at det er bedre å mose grønnsakene i en kjøkkenmaskin. Etter å ha helt alt i kjelen fyller vi på vann (ca. 3/4 fullt) og tilsetter krydder (salt, pepper, hvitløk, chili etc.). Så lar vi suppen koke i en times tid. Gjennom uken oppbevarer vi kjelen i kjøleskapet og varmer opp porsjonsvis i en liten kjele.

I tillegg til suppen kan man spise forskjellige ting hver dag, og her følger oppskriften på det.

• Dag 1: Spis alle slags frukter utenom bananer! Meloner er flotte og kalorifattige. Avokado med litt pepper på fyller godt i magen. Spis bare frukt og suppe denne dagen! Drikk vann, svart kaffe og/eller sukkerfri urte-te.

• Dag 2: Bare grønnsaker i dag! Spis deg mett på rå, kokte eller boks-grønnsaker. Prøv å spise grønne bladgrønnsaker - salat, spinat osv. IKKE ris, erter, mais eller tørre bønner. Spis grønnsakene og suppen. Til middag kan du ta en bakt potet med smør (tilsett gjerne litt krydder på poteten). IKKE noe frukt i dag! Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 3: Spis så mye frukt, grønnsaker og suppe du vil. INGEN bakt potet. Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 4: Bananer og skummet melk. Spis minst 3 bananer. Drikk så mye skummet melk du kan i dag. Kroppen trenger potassium, kalsium pluss proteiner, og du merker mindre sug etter søtsaker. Spis suppen som vanlig. Blir du lei av å spise bananer så kjør bananer, skummet melk og isbiter i en blender - vips, en sunn milkshake! Drikk i tillegg til skummet melk vann, kaffe og te.

• Dag 5: Biff og tomater. Du kan spise 280-560 gram biff og 4 tomater i dag. Spis suppen minst en gang. Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 6: Biff og grønnsaker. Spis så mye du vil av biff og grønnsaker (spesielt grønne grønnsaker) i dag. Spis suppen også! Drikk vann, kaffe og te.

• Dag 7: Brun ris, juice UTEN sukker og grønnsaker samt suppe. Bland kokte grønnsaker i risen om du vil. Drikk i tillegg til sukkerfri juice vann, kaffe og te.

Etter dag 7 skal du ha gått ned 4,5 til 7,7 kg. Ikke gå på dietten igjen hvis du har gått ned mer enn 7,7 kg! Da må du vente 2 dager før du begynner igjen.

Du kan bruke dette programmet så ofte du vil. Du renser systemet for toksiner og får en følelse av god helse.

Ikke drikk alkohol før minst 24 timer etter at du har avsluttet dietten! Dette pga. fettsamling i kroppen.

Denne dietten påvirker folk forskjellig. Etter 3 dager vil du få mer energi enn da du begynte. Så lenge du ikke jukser! Etter noen dager kan du merke forandringer i fordøyelsen. Ved forstoppelse kan du spise en kopp med "brand" eller annen fiber. Selv om du drikker svart kaffe med dietten, vil du føle mindre behov etter koffein etter dag 3.

Suppen kan du spise når du er sulten under de 7 dagene. Spis så mye du vil - jo mer du spiser av den jo mer fett forbrenner du!

Du kan spise grillet, kokt eller bakt kylling istedet for biff. ABSOLUTT ikke skinn på kyllingen. Grillet fisk kan brukes i stedet for biff, men bare en av biff-dagene. Kroppen trenger den proteinen man får av biff.

IKKE, IKKE, IKKE
Brød, alkohol, kullsyreholdige drikker (inkludert lettbrus, Farris osv.) eller stekt mat utenom biffen!

GJØR, GJØR, GJØR
Drikk masse! Minst 6-8 glass vann pr. dag. Pluss en kombinasjon av svart kaffe og te (uten sukker), juice uten sukker (på juice-dagen) og skummet melk (på skummet melk og banan-dagen).


Som nevnt i forrige innlegg hadde mannen veldig god effekt av denne kuren i fjor. Han har en del kilo å ta av, og gikk vel i løpet av noen uker på denne kuren (med opphold innimellom) ned rundt 20 kg! I de periodene han hadde pause fra kuren byttet han ut noen måltider med NOKA-shake, og holdt med dette vekten nede. Jeg har ikke fullt så mange kilo til overs (men dog noen), og merket ikke like god effekt av denne kuren vektmessig. Men fysisk følte jeg at kroppen ble "renset", jeg følte meg rett og slett litt sunnere etter å ha gått på den en uke. Litt viljestyrke skal man nok ha for å komme seg gjennom uka. Man blir rimelig lei suppe etterhvert, men det som er fint er jo at det er litt variasjon hver dag. Og biffdagene er himmelske (vi prøver å legge dem til helga..)! ;-)


Om noen har lyst å prøve seg på denne kuren vil jeg ønske LYKKE TIL!
Si gjerne fra om hvordan den fungerer for deg. :-)

Fra kaker til suppe

I helgen feiret vi 6-årsdagen til eldstemann litt på etterskudd. Greit å spre det litt ut når man har bursdag en uke etter julaften.. Lørdag var det barnebursdag med elleville skoleknerter som løp i alle retninger på lekeland (phu!), og søndag fylte 17 familiemedlemmer stuen vår. Jeg hadde bakt som en helt i dagene i forkant - skikkelig husmor.. Og kakene fikk ben å gå på. Spesielt Oreokaka forsvant fort, noe jeg var meget fornøyd med siden det var mitt første forsøk.

Og muffins med ekte smørkrem var en kjempehit både i barneselskapet og familieselskapet.

Restene av de til sammen 6 kakeslagene er nå trygt plassert i fryseren, og kalorier er erstattet med slanke-grønnsakssuppe.

Ser kanskje ikke fullt så apetittelig ut som kakene, men smaker helt greit. Denne suppekjelen vil være frokost, lunsj, middag og kvelds den neste uka, suppelert med litt frukt og grønnsaker. Samt en bakt potet i morgen (gleder meg allerede!) og biff til helga. Etter å ha stått og bakt i flere dager, så er jeg rimelig lei av alt som er søtt, og med de kiloene jeg gikk ned i løpet av de kvalme ukene i desember så er jeg skikkelig motivert for å ta av noen få til. Mannen gikk ned masse med denne kuren i fjor. Jeg prøvde den bare en uke, og gikk egentlig ikke ned noe da. Så egentlig forventer jeg ikke noen stor nedgang nå heller, men jeg får i alle fall renset kroppen min litt. Så fortsetter jeg som før etter denne uka, bytter ut brød med knekkebrød og er generelt litt forsiktig med hva jeg putter i meg. Så får vi se. Ikke noen krise om jeg ikke går ned de siste 4-5 kiloene til målet, men det hadde jo vært morsomt også. Får se hvor mye selvdisiplin jeg har.. ;-)

Sånn ellers går det veldig bra med meg i lys av de siste ukers hendelser. Som nevnt tidligere så sørger jeg ikke over den spiren jeg mistet nå sist. Det var så tidlig, den var bare en liten klump enda. I dag er det to uker siden vi fikk se at der ikke var liv, og torsdag er det to uker siden aborten. Føles på mange måter mye lenger siden, siden blødningen stoppet allerede etter 6 dager denne gangen. Etter det har jeg hatt litt minimal spotting noen ganger, men det er det. Kroppen føles mer eller mindre normal igjen allerede, og psyken er også helt fin. Jeg er rett og slett klar for å fortsette jakten på gullegget.

Tilbake på startstreken

I går var jeg inne til medisinsk abort. Litt rart å levere ungene på morgenen, dra på sykehuset og vente på å blø ut spiren for så å akkurat rekke å hente dem igjen på ettermiddagen. Men prossessen gikk veldig greit. Skjønner at de vil at jeg skal gjøre det på sykehuset når jeg har tatt blodfortynnende, men jeg kunne virkelig ha gjort dette hjemme. Englesykepleieren holdt ord og hadde sørget for at vi fikk et eget rom langt unna barselrommene denne gangen. Ja, vi var der fra 08:30 til rundt 15:00, og jeg hørte ikke et eneste barneskrik i løpet av den tida. Begynte nesten å lure på om de hadde hevet ut alle fra familierommene.. ;-)
Og det var egentlig veldig greit å slippe unna, for da slapp jeg å tenke på at jeg egentlig skulle ha vært i den situasjonen selv. Med den forrige vi mistet hadde jeg nemlig termin sånn ca. akkurat i går.

Jeg klarte meg gjennom aborten selv på alle mulige måter. Satte tablettene selv, og ba aldri om hjelp til noenting. Vi var nok ikke mye bry for den søte sykepleieren som skulle ta seg av oss. Fikk noe smertestillende da jeg tok Cytotecen, men kunne sikkert ha klart meg uten. Hadde bare litt "smårier" og murring, samt en kraftig sammentrekning da en del små klumper kom ut. Etter det mente sykepleieren at jeg var ferdig og jeg fikk dra hjem. Jeg var ikke overbevist om at det var alt, og etter at en klump som lignet mistenkelig på en liten, intakt morkake kom ut for en times tid siden er jeg enda mer sikker på at jeg hadde rett da jeg mente det burde ha vært mer. Får håpe alt er ute nå i alle fall, og at det ikke blir noe krøll i ettertid.

Har heldigvis fått time hos den gyn. som utredet meg og sendte henvisning til Riksen om et par uker. Tror jeg vil be henne sjekke meg for rester sånn for sikkerhets skyld. Ellers så regner jeg med at timen er for å sende ny henvisning til Riksen. Fornøyd med at jeg fikk denne timen såpass fort i og med at jeg fikk inntrykk av at jeg måtte vente i mange uker på tirsdag. Men på den andre siden så er dette noe hun burde ha tatt tak i da vi fortalte henne at Riksen hadde avvist oss.

Er redd for at hun kommer frem med pekefingeren når jeg kommer dit, for hun anbefalte meg egentlig å vente med å bli gravid igjen til jeg hadde vært på Riksen. Jeg  var selvfølgelig klar over risikoen for å miste igjen, men jeg står fortsatt for det valget jeg tok og angrer ikke. Føler ikke at jeg har kastet bort for mye tid med dette, har tross alt bare egentlig hoppet over en mens. Var bare gravid i 5 uker. Dessuten ble det en bra kickstart på en slankekur i og med at jeg gikk ned 3 kg i løpet av desember. 4 til så er jeg på idealet mitt.

Jeg sørger ikke særlig over det vi har mistet nå. Egentlig har vi kun mistet noen håp og drømmer. For denne spiren ble ikke til mye. Den ble ikke større enn tommelfingerneglen min, og rakk aldri å begynne og bevege seg eller noenting. Vi rakk ikke å få noe "forhold" til den, annet enn at den selvfølgelig var veldig ønsket.
MA i uke 8 er piece of cake i forhold til det vi har vært gjennom før. Og selv om jeg regner med at gyn. fortsatt synes at vi bør vente, så er det ikke noe jeg føler vi har tid til. Jeg har ingen egg å kaste vekk lenger. Enten så lykkes vi, eller så gjør vi det ikke. Jeg ønsker å holde hjulene igang i forhold til Riksen samtidig som vi fortsetter prøvingen. For med Riksen vil det ta tid. Sist tok det 2-3 måneder bare å få avslag. Nå skal det henvises på nytt igjen, og det kan nok fort gå flere måneder før jeg får komme til. Så regner jeg med at de tar prøver av oss, og at det vil ta mange måneder å få svar. Etter det vet jeg ikke hva eventuelle konklusjoner og muligheter vil bli.

Så vi går på igjen. Kankje er jeg like heldig som sist jeg mistet tidlig? Da ble jeg jo gravid igjen med en gang. Tviler egentlig på at det skjer denne gangen. Nå måtte tross alt kroppen ha hjelp for å få det ut. Og det tok nesten 5 måneder å bli gravid igjen etter siste MA. Vel og merke prøvde vi ikke akkurat iherdig de første 3 månedene, da hadde vi strengt tatt en pause. Vi får bare vente og se. Nå gleder jeg meg i første omgang til magen føles normal igjen og at det slutter å blø. Så får vi ta alt derfra. Enn så lenge så går det i alle fall mye bedre enn ventet med meg, og det er jo positivt!

Uke 8 - Snipp, snapp, snute..

Håper dere andre har hatt en bedre start på året enn oss. For etter flere uker med kvalme og en jul uten julemat og julegodis, viste det seg nok en gang å være bortkastet.

Kom selvfølgelig til samme gyn. som sist i dag. Etter litt leting fant han fostersekk med et foster som hadde vokst betydelig, men verken han eller en kollega fant hjerteaktivitet.

Graviditetene mine blir kortere og kortere, denne gangen kom jeg ikke til uke 9 engang. Forsåvidt greit at det skjer såpass tidlig, men alikevel vanskelig.

Nok en gang var det min egen personlige engel av en sykepleier som dukket opp for å ta seg av oss. Tredje gangen på rad at hun møter oss i denne prossessen. Jeg er så takknemlig for denne fantastiske sjelen at jeg ikke har ord. Jeg griner hver gang jeg ser henne, men det er kun fordi jeg føler at hun er den eneste som virkelig har tatt seg av oss. Det er rett og slett en lettelse når hun kommer "flygende".

Jeg fikk valget mellom medisinsk abort og utskrapning, og valgte førstnevnte. Er sånn det har blitt gjort hver gang, så jeg ser ingen grunn til å gjøre det annerledes. Siden jeg har tatt Fragmin ville de ikke starte med en gang, og jeg må også inn på avdelingen for å få kuren siden jeg kan få en veldig kraftig blødning. Ellers kunne jeg ha gjort dette hjemme. Nå blir gangen at jeg reiser og får den første tabletten i morgen, også er det inn på avdelingen for selve aborten på torsdag.

Etter det må vi vente på innkalling for å sende ny henvisning til genetisk avdeling. Ikke at jeg har den store troen på at de kan hjelpe oss noe mer, det vil vel ta alt for lang tid, noe jeg ikke har så mye av lenger.

Derfor kommer vi sannsynligvis ikke til å vente med ny prøving. Vi har snakket om dette den siste uken, for vi var forberedt på at det kunne gå denne veien (jeg var dog ikke helt forberedt på å se så god tilvekst, men det hjelper lite når hjertet ikke slår). Heretter får ting bli som de blir. Uansett så er det vanskelig å tro at en eventuell ny graviditet vil ha noe annet utfall enn de 5 siste. Men jeg ser ikke noen annen utvei enn å fortsette og prøve, og håpe at gullegget dukker opp til slutt.