Første milepæl nådd

Da er første milepæl i dette svangerskapet, IKM, overstått! Gårsdagen kom og gikk uten noe tegn til mensen. Var hos legen for å måle hCG, og det første hun sa da hun hørte at jeg er gravid igjen var: "Du er i alle fall fruktbar!" Hun mente også at det var liten grunn til å tro at det skulle gå galt igjen, men hun forsto selvfølgelig at jeg bekymrer meg for akkurat det. Hun bestemte seg likegodt for å ta flere prøver, så jeg tappet en god del blod. Skal tilbake på mandag for å tappe litt til. Så får vi håpe hCG-nivået er høyere denne gangen enn sist.

Bekymrer meg fortsatt mye over de BT'ene som ikke forandret seg særlig mellom 11-14 DPO. Ser at det var sånn sist også, at jeg først så den store forskjellen på tester tatt med en ukes mellomrom etter IKM. Men de testene jeg har tatt nå har til gjengjeld vært på nivå med tester tatt flere dager etter IKM sist. Jeg har fortsatt et lager med tester liggende, men i dag droppet jeg hele greia. Ikke vits i å lage unødige bekymringer. Får heller prøve å glede meg over manglende mens, ømme pupper, lavt energinivå, hormoner og uggenhet. Skulle virkelig ønske at dagene fremover mot hCG-resultat og UL i uke 6 gikk litt fortere. Klarer liksom ikke å slappe av og tenke at dette skal gå bra. Men det MÅ det!

Mulig jeg får et nytt jobboppdrag å drukne meg i fremover. Det burde hjelpe litt med å få tiden til å gå.
I dag må jeg prøve å komme meg ut og nyte det fine været. Men med en forkjølelse i kroppen i tillegg er ikke formen helt på topp om dagen. Får karre meg i dusjen og gå ut og se på hvor flink eldstemann er blitt til å sykle på tohjulssykkelen sin. Store gutten!