Godt nytt år!

Nok en nyttårsaften er over oss, og nok en gang sitter jeg her og reflekterer over året som har gått og året som kommer. I fjor på denne tiden var jeg forsiktig optimistisk da jeg sto på verandaen til svigers og tittet ut over en vakker himmel full av fyrverkeri. 5 måneder hadde gått siden vi mistet Une, og jeg nærmet meg 12 uker med Iven. Denne gangen skulle det gå bra, lynet slår tross alt ikke ned på samme plass to ganger. Så feil kan man ta. Lynet slo ned både en og to ganger i 2011. Derfor er det realisten i meg som råder når vi nå går inn i 2012.

Året som har gått har vært tøft på mange måter. Da vi mistet nok en gang i sommer, begynte vi å slite med forholdet samtidig. Kanskje ikke så rart med alle de påkjenningene vi nå har vært gjennom. Men vi jobbet oss gjennom det sammen, og kom raskt tilbake til en god plass. Heldigvis! Vi har også opplevd skuffelser i forhold til familie og venner. Men på den positive siden har vi fått se hvem som virkelig er der når det brenner på dass. Og det er jeg takknemlig for!

Året som kommer, hva bringer det tro?
En ting som er sikkert er at årets første dag begynner med bursdag for eldstemann. Tenk at det er 6 år siden jeg lå på sykehuset med rier fra helvete. Det ble en lang dags ferd mot natt før gutten kom, og nå fyller han altså 6 år! Helt utrolig hvor fort tiden har gått!
Til høsten begynner han på skolen, og en helt ny epoke begynner. Tror han er mer klar for det enn mor..
Jeg hadde virkelig håpet at han skulle ha et småsøsken til før skolestart, men det spøker voldsomt for det. Går det ikke bra nå så er det bygones.

Jeg begynner nok et år med en spire i magen. Tror jeg da.. Jeg er jaggu ikke sikker på om den er der lenger etter forrige UL, selv om jeg fortsatt føler meg gravid. Vi får bare vente og se. Åh, som jeg ønsker at dette er gangen det går bra, selv om det ser innmari dårlig ut. Jeg håper at gyn. vi var hos på tirsdag bare var ekstremt dårlig på det han gjorde. Han virket ikke særlig erfaren. Virket nesten som om de bare hadde plassert ham der fordi det var midt i jula og alle andre hadde fri. Jeg ønsker så inderlig å gå gjennom en smertefull fødsel i august engang, men realisten i meg sier at det ikke blir sånn.

Tenk, nå skulle jeg vært fødeklar med den siste spiren vi mistet. Kanskje hadde vi fått et nytt nyttårsbarn. Kanskje hadde den allerede kommet. Isteden sitter jeg her og er usikker på om jeg er 8 uker på vei eller om det allerede har gitt opp der inne. Lurer på om vi i det hele tatt får det siste Ønskebarnet vårt.

Alikevel er jeg rik. Jeg har en fantastisk mann og to herlige barn. Det er ikke lite bare det, selv om savnet og lengselen etter den siste brikken er sterk. Kanskje er ikke 2012 lykkeåret heller, men vi skal i alle fall gjøre det beste ut av det vi fire! ♥

I kveld ska jeg prøve å fokusere på akkurat det, og ikke det triste eller vonde. Formen gjør at jeg gjerne skulle ha tilbragt kvelden på sofaen, men isteden innvaderes huset av svigerinne med familie. Blir nok ganske så livlig med 4 barn i huset som etterhvert kommer til å bli overtrøtte. Og jeg skal prøve å bløffe de voksne ved å drikke alkoholfri øl. Blir sikkert festlig det.. ;-)

Med dette ønsker jeg alle en flott nyttårsfeiring og alt det beste for 2012!