Så gikk vi på trynet

Etter flere dager med positive tester som også har blitt sterkere, tok jeg  mot til meg og ringte sykehuset i dag. Gyn. var opptatt med en operasjon, men ringte meg opp igjen for litt siden. Hun åpnet samtalen med å fortelle at hun hadde fått resultatene fra undersøkelsen av Lille Håp og morkake, og at det ikke var funnet noe unormalt. Så dermed står vi fortsatt helt uten svar på hvorfor vi har mistet våre små gull. Jeg gikk fra glede over ny graviditet til å få et skikkelig slag i trynet. Å få blodfortynnende har vært mitt "sikkerhetsnett", men nå er jeg vettskremt for at det ikke skal ha noe for seg og at vi skal oppleve det samme marerittet igjen. Gyn. så ikke noe problem med at jeg var gravid igjen allerede, og gir meg også blodfortynnende om jeg vil ha det. Men ikke før jeg har vært på kontroll hos henne om 4 uker, pga. blødningsfare. Jeg hadde egentlig håpet å få starte i uke 6, men et par uker fra eller til har kanskje ikke så mye å si lenger. Så da skjer det ingenting før 26. mai. Godt man har 4-årsdag og Vestlandstur før det, så går tiden fort.

Men nå er jeg altså redd. Frem til nå har jeg vært ganske avslappet til dette svangerskapet, men nå sitter kloa rundt hjertet. Jeg har ikke mistet to små i andre trimester uten grunn, det er jeg sikker på. Det har ikke vært uflaks. Men vi står altså helt uten svar - akkurat som jeg fryktet mest. Vissheten om at vi har mistet to sannsynligvis helt friske barn og at vi ikke har noe svar som kan hjelpe den lille spiren som jeg har i magen nå, river meg i stykker. :-(