6 år senere

I dag er det 6 år siden jeg sluttet å røyke. Og enda viktigere, 6 år siden livet mitt ble snudd på hodet. 29. april 2005 opplevde jeg nemlig min første positive test. Helt ut av det blå. Jeg var ikke særlig høy i hatten for nøyaktig 6 år siden nei - funderte vel fortsatt på hvordan jeg skulle si det til mannen. Så langt vi har kommet siden det.

Og nå, 6 år senere, har jeg sendt poden på sitt aller første "ordentlige" overnattingsbesøk. Han har overnattet hos besteforeldre et par ganger når vi har vært i bryllup etc. Og den natten han ble storebror måtte han lempes over til tante og onkel. Og nå er det dit han skal igjen, på overnattingsbesøk til sin jevngamle kusine. Han var i 100, mor var nesten på gråten da han gikk. Og han er bare 52 skritt unna.. Jeg tror jeg lider av separasjonsangst. Hihi. ;-)

Tenk så mye som har skjedd på disse 6 årene, både på godt og vondt. Og for en uke siden opplevde jeg altså nok en gang positiv test. Måtte resultatet bli like bra nå som den gang da! Jeg ønsker så inderlig å se et nytt lite liv vokse opp.