Sliten

I dag har jeg vært og tappet blod igjen, så får vi se hva svaret blir. Stiger HCG fortsatt eller stagnerer den tro?

Jeg er veldig sliten nå. Sliten av å gå og lure på hvordan dette vil ende. Jeg har lest litt for mye på nettet, og innser at veldig mange med såpass lave HCG-resultater som mine mister i løpet av de første ukene. Dermed venter jeg egentlig bare på at dette skal gå skeis. Jeg har jo egentlig følt det helt siden jeg testet positivt, at dette ikke går. Hater den følelsen, er den samme som jeg hadde da jeg ble gravid i februar, og som kom igjen en uke etter siste UL med Tredjegull. Intuisjon kanskje..

I alle fall er jeg forberedt på at dette ikke går veien. Og er det sånn så ønsker jeg egentlig at det skal være over så fort som mulig, sånn at jeg kan komme meg videre. Om jeg mister nå så takler jeg det. Jeg er tross alt forberedt, og etter det vi opplevde i sommer så føler jeg at å miste tidlig er "piece of cake". Da tar jeg det som en mens og går på igjen.

Selvfølgelig vil jeg jo aller helst at det skal gå bra. Det finnes folk med lave verdier som har hatt vellykkede svangerskap og fått friske babyer, men hvorfor skulle jeg være en av de heldige? Jeg har liksom ikke hatt særlig mye flaks i år, så hvorfor skulle jeg ha det nå? Det blir nok neppe noen baby i juli for oss. Isteden blir det nok diagnosen habituell abort og utredning, så få vi satse på at det er vår tur neste gang. For gravid blir jeg jo i alle fall! Det er da noe..

Optimistisk om dagen ja..