På'an igjen

Positiv BT i dag også. Streken kom fortere og var muligens ørlite sterkere enn i går:










Fisket også opp testen fra 10 DPO fra søpla på badet (galskap, I know), og selv om det ikke synes på sammenligningsbildet så er der en skyggestrek. Så det var nok starten på noe:









Av ren nyskjerrighet tok jeg en EL-test i dag også, så her er dagens fangst:

Tempen skjøt i været i dag, så da trenger jeg ikke å bekymre meg så mye for det lenger. Regner med jeg slutter å tempe nå. Jeg klarer ikke helt å la være å bekymre meg for at dagens test ikke var så mye sterkere enn gårsdagens, minner meg litt for mye om tiden før SA'en i februar/mars. Får bare ta en dag om gangen og se.

Pr. i dag er jeg i alle fall gravid - igjen!
Så får tiden vise om det blir kortvarig lykke eller ei.
Eller lykke - det er alt for mange følelser som rører seg i meg til at jeg klarer å kjenne noe særlig på noen lykkefølelse akkurat. Uskylden over positiv test er borte nå som jeg vet så altfor godt alt som kan gå galt. Jeg er heldig som har fått klaff igjen såpass fort, det kan jeg si. Men jeg vet at jeg har noen lange uker, dager og måneder foran meg. Før tenkte jeg at jeg skulle kose meg med graviditeten når jeg ble gravid igjen, nyte de 9 månedene. Forventningene og alt det der. Nå ser jeg absolutt ikke frem til de neste månedene (om jeg kommer så langt da). Skulle bare ønske at jeg kunne hoppe rett til juli med en gang!

Men men, man får forholde seg til realitetene. Det er november, og juli er laaangt unna. Og jeg har ikke engang kommet til IKM enda. Det er i morgen. Men jeg kjenner at noe er på gang i kroppen. Det murrer, så mye innimellom at jeg bare venter på blødningen. Tåka begynner å senke seg. Jeg er trøtt og uggen, og den tette nesen har dukket opp. Og hoftene og hormonene er et kapittel for seg.. Men jeg tar gladelig alle symptomer jeg kan få. Bring them on! Bare jeg får komme helt i mål denne gangen.

Mandag tar jeg turen til legen for å måle HCG. Føler at det i alle fall vil gi meg en pekepinn på hvordan det ligger an, men det er vel mer en følelse enn noe annet. Har det ikke skjedd noe dramatisk før mandag ringer jeg også sykehuset da. Håper virkelig de kan hjelpe meg sånn at vi får vår etterlengtede sistemann i juli.

Måtte bare ta et  bilde av testene etter den fra i dag hadde tørket, og da så jeg tydelig at den fra i dag er noe sterkere enn den fra i går. Her får man ta alle positive tegn man kan få.