Over IKM

IKM var i går, og enn så lenge er jeg fortsatt gravid. Men jeg føler meg fortsatt fryktelig usikker på om dette vil gå bra, synes ting ligner veldig på da jeg hadde en SA. Mindre symptomer enn sist, synes ikke puppene mine er særlig ømme, bekkenet er mindre vondt, og i dag hadde jeg mensmage da jeg våknet. Eneste jeg virkelig kan si at jeg kjenner er litt kvalme og trøtthet. Testene har også vært svakere enn sist (men sannsynligvis festet egget seg senere også). I går var jeg sikker på at det skulle gå galt da testen nesten så svakere ut enn dagen før. Heldigvis var streken dobbelt så sterk i dag, det er da i alle fall noe.


Har vært hos legen og målt HCG i dag, og skal tilbake for nye prøver torsdag og mandag, så får vi se. Blir en laaaang uke.

Ringte i tillegg sykehuset i dag. Da jeg var der i oktober ble det jo snakket om progesteronstøtte ved neste svangerskap. Fastlegen min mente at om jeg skulle få det så burde jeg burde begynne på dette med en gang, men det var sykehuset slettes ikke enig i. Sånt ga man ikke før man hadde sett at det var noe der, så jeg fikk time om 2 1/2 uker. Hva er egentlig vitsen med å begynne på støtte først etter 6-7 uker da? Har jeg aldri hørt om! Rimelig frustrert og fortvilt nå. Skal jeg virkelig ikke få hjelp noen plass?

Dagens testrekke: