Barnefri helg

Overskriften er et relativt ukjent fenomen her i huset. Jeg har vel vært borte fra ungene en helg før i forbindelse med begravelse, men da var de sammen med mannen. Nå skal vi ha barnefri helg sammen! Vi som nesten aldri har hatt barnefri overhodet i løpet av de siste 6 årene. Jeg blir rent handlingslammet - så ukjent er det.

Men nå skjer det. I ettermiddag reiser ungene hver til sitt. Poden skal være med tante, onkel og kusiner på fjellet frem til tirsdag (hjelp!) og Snuppa skal få være hos foreldrene til mannen fra i kveld til søndag. Og vi sitter igjen alene! Alene!!! Hjelp igjen!

Er nesten så jeg angrer på hele greia. Jeg er så vant til å ha ungene rundt meg at jeg ikke aner hvordan jeg skal takle en helg i stillhet. Også er det litt skummelt at Poden kommer til å være flere timer unna - og i så mange dager! Hvordan skal det gå? Jeg vet at vi trenger litt fri, men jeg savner nesten ungene allerede..

Og hva skal så vi finne på? Tja. Mannen fabler om å dra på spahotell i Strömstad, men vi får nå se. Skal vi virkelig bruke penger på sånt? Men vi kan ikke bare sitte her og se på TV heller. Noe må vi gjøre!

En ting som er sikkert er at det blir en tur på gravstedet på søndag. Da har det gått ett år siden vi mistet den lille jenta vår. Lille Iven som bare fikk eksistere i magen min i 13 uker, men alikevel satte så veldig dype spor. Jeg takler det bedre nå enn ettårsdagen til Une i sommer. Jeg har på sett og vis lært meg å leve med tapet og savnet. Og godt er det. Nå ser jeg mer fremover enn bakover.

Ellers så er kroppen min tydeligvis i rute igjen, og jeg er 4 DPO i dag. Hadde vært supert med klaff med en gang, men jeg forventer det ikke. Det skjer når det skjer..!