Tilbake på startstreken

I går var jeg inne til medisinsk abort. Litt rart å levere ungene på morgenen, dra på sykehuset og vente på å blø ut spiren for så å akkurat rekke å hente dem igjen på ettermiddagen. Men prossessen gikk veldig greit. Skjønner at de vil at jeg skal gjøre det på sykehuset når jeg har tatt blodfortynnende, men jeg kunne virkelig ha gjort dette hjemme. Englesykepleieren holdt ord og hadde sørget for at vi fikk et eget rom langt unna barselrommene denne gangen. Ja, vi var der fra 08:30 til rundt 15:00, og jeg hørte ikke et eneste barneskrik i løpet av den tida. Begynte nesten å lure på om de hadde hevet ut alle fra familierommene.. ;-)
Og det var egentlig veldig greit å slippe unna, for da slapp jeg å tenke på at jeg egentlig skulle ha vært i den situasjonen selv. Med den forrige vi mistet hadde jeg nemlig termin sånn ca. akkurat i går.

Jeg klarte meg gjennom aborten selv på alle mulige måter. Satte tablettene selv, og ba aldri om hjelp til noenting. Vi var nok ikke mye bry for den søte sykepleieren som skulle ta seg av oss. Fikk noe smertestillende da jeg tok Cytotecen, men kunne sikkert ha klart meg uten. Hadde bare litt "smårier" og murring, samt en kraftig sammentrekning da en del små klumper kom ut. Etter det mente sykepleieren at jeg var ferdig og jeg fikk dra hjem. Jeg var ikke overbevist om at det var alt, og etter at en klump som lignet mistenkelig på en liten, intakt morkake kom ut for en times tid siden er jeg enda mer sikker på at jeg hadde rett da jeg mente det burde ha vært mer. Får håpe alt er ute nå i alle fall, og at det ikke blir noe krøll i ettertid.

Har heldigvis fått time hos den gyn. som utredet meg og sendte henvisning til Riksen om et par uker. Tror jeg vil be henne sjekke meg for rester sånn for sikkerhets skyld. Ellers så regner jeg med at timen er for å sende ny henvisning til Riksen. Fornøyd med at jeg fikk denne timen såpass fort i og med at jeg fikk inntrykk av at jeg måtte vente i mange uker på tirsdag. Men på den andre siden så er dette noe hun burde ha tatt tak i da vi fortalte henne at Riksen hadde avvist oss.

Er redd for at hun kommer frem med pekefingeren når jeg kommer dit, for hun anbefalte meg egentlig å vente med å bli gravid igjen til jeg hadde vært på Riksen. Jeg  var selvfølgelig klar over risikoen for å miste igjen, men jeg står fortsatt for det valget jeg tok og angrer ikke. Føler ikke at jeg har kastet bort for mye tid med dette, har tross alt bare egentlig hoppet over en mens. Var bare gravid i 5 uker. Dessuten ble det en bra kickstart på en slankekur i og med at jeg gikk ned 3 kg i løpet av desember. 4 til så er jeg på idealet mitt.

Jeg sørger ikke særlig over det vi har mistet nå. Egentlig har vi kun mistet noen håp og drømmer. For denne spiren ble ikke til mye. Den ble ikke større enn tommelfingerneglen min, og rakk aldri å begynne og bevege seg eller noenting. Vi rakk ikke å få noe "forhold" til den, annet enn at den selvfølgelig var veldig ønsket.
MA i uke 8 er piece of cake i forhold til det vi har vært gjennom før. Og selv om jeg regner med at gyn. fortsatt synes at vi bør vente, så er det ikke noe jeg føler vi har tid til. Jeg har ingen egg å kaste vekk lenger. Enten så lykkes vi, eller så gjør vi det ikke. Jeg ønsker å holde hjulene igang i forhold til Riksen samtidig som vi fortsetter prøvingen. For med Riksen vil det ta tid. Sist tok det 2-3 måneder bare å få avslag. Nå skal det henvises på nytt igjen, og det kan nok fort gå flere måneder før jeg får komme til. Så regner jeg med at de tar prøver av oss, og at det vil ta mange måneder å få svar. Etter det vet jeg ikke hva eventuelle konklusjoner og muligheter vil bli.

Så vi går på igjen. Kankje er jeg like heldig som sist jeg mistet tidlig? Da ble jeg jo gravid igjen med en gang. Tviler egentlig på at det skjer denne gangen. Nå måtte tross alt kroppen ha hjelp for å få det ut. Og det tok nesten 5 måneder å bli gravid igjen etter siste MA. Vel og merke prøvde vi ikke akkurat iherdig de første 3 månedene, da hadde vi strengt tatt en pause. Vi får bare vente og se. Nå gleder jeg meg i første omgang til magen føles normal igjen og at det slutter å blø. Så får vi ta alt derfra. Enn så lenge så går det i alle fall mye bedre enn ventet med meg, og det er jo positivt!