Fra kaker til suppe

I helgen feiret vi 6-årsdagen til eldstemann litt på etterskudd. Greit å spre det litt ut når man har bursdag en uke etter julaften.. Lørdag var det barnebursdag med elleville skoleknerter som løp i alle retninger på lekeland (phu!), og søndag fylte 17 familiemedlemmer stuen vår. Jeg hadde bakt som en helt i dagene i forkant - skikkelig husmor.. Og kakene fikk ben å gå på. Spesielt Oreokaka forsvant fort, noe jeg var meget fornøyd med siden det var mitt første forsøk.

Og muffins med ekte smørkrem var en kjempehit både i barneselskapet og familieselskapet.

Restene av de til sammen 6 kakeslagene er nå trygt plassert i fryseren, og kalorier er erstattet med slanke-grønnsakssuppe.

Ser kanskje ikke fullt så apetittelig ut som kakene, men smaker helt greit. Denne suppekjelen vil være frokost, lunsj, middag og kvelds den neste uka, suppelert med litt frukt og grønnsaker. Samt en bakt potet i morgen (gleder meg allerede!) og biff til helga. Etter å ha stått og bakt i flere dager, så er jeg rimelig lei av alt som er søtt, og med de kiloene jeg gikk ned i løpet av de kvalme ukene i desember så er jeg skikkelig motivert for å ta av noen få til. Mannen gikk ned masse med denne kuren i fjor. Jeg prøvde den bare en uke, og gikk egentlig ikke ned noe da. Så egentlig forventer jeg ikke noen stor nedgang nå heller, men jeg får i alle fall renset kroppen min litt. Så fortsetter jeg som før etter denne uka, bytter ut brød med knekkebrød og er generelt litt forsiktig med hva jeg putter i meg. Så får vi se. Ikke noen krise om jeg ikke går ned de siste 4-5 kiloene til målet, men det hadde jo vært morsomt også. Får se hvor mye selvdisiplin jeg har.. ;-)

Sånn ellers går det veldig bra med meg i lys av de siste ukers hendelser. Som nevnt tidligere så sørger jeg ikke over den spiren jeg mistet nå sist. Det var så tidlig, den var bare en liten klump enda. I dag er det to uker siden vi fikk se at der ikke var liv, og torsdag er det to uker siden aborten. Føles på mange måter mye lenger siden, siden blødningen stoppet allerede etter 6 dager denne gangen. Etter det har jeg hatt litt minimal spotting noen ganger, men det er det. Kroppen føles mer eller mindre normal igjen allerede, og psyken er også helt fin. Jeg er rett og slett klar for å fortsette jakten på gullegget.