Sa noen ustabil?

Kjenner jeg både er spent og gruer meg foran timen hos gyn. på sykehuset i morgen. Er livredd for å bli sendt rett i kjelleren igjen. Er rimelig ustabil om dagen, skal lite til. I går klikka jeg i vinkel over at svigers har bestilt seg tur til Spania i sommer. Ikke fordi de skal dit, men den ble bestilt før vi mistet og de skal være vekke rett rundt terminen min. De er pensjonister og kan reise når som helst på året, også velger de å reise akkurat rundt den tiden de skal bli besteforeldre igjen?? Og de som preker om hvor viktig familie er.. Nesten så man skulle tro at de visste at det ville gå galt.

I dag gikk jeg bananas da jeg ikke fant halsen til snuppa. Er det mulig? Er nok en del hormoner som raser i meg enda ja..

Kjenner at det er tøft å være alene igjen. Mannen tok velferdsperm i begynnelsen av forrige uke og hadde langfri etter det. Men i går måtte han på et kurs, og i dag måtte han på jobb og lære det han lærte i går videre til de andre. Men sjefen hans hadde kalt ham inn på kontoret i går og spurt hvordan det gikk. Mannen hadde fortalt at det var tungt, og til og med nevnt at vi begge fikk en skikkelig knekk etter gyn.-timen på mandag. Så sjefen spurte om han trengte noen dager til med velferdsperm, og sa at om han gikk på det kurset og kom inn og gjorde det han skulle i dag, så skulle han få fri hele helgen (han skulle egentlig jobbe fredag kveld og 12-timers dager lørdag og søndag)! Jeg grudde meg skikkelig til å være alene hele helgen, synes jo det var tungt nok i går, så for meg var det en enorm lettelse. I og med han har fri på mandag og tirsdag blir han dermed hjemme hos meg en god del dager til. Godt at sjefen hans har litt medmenneskelighet oppi dette.
Nå håper jeg virkelig timen i morgen kan hjelpe meg litt oppover og gi meg litt håp. Hadde vært greit å kunne ta noen avgjørelser. Akkurat nå tør jeg nemlig ikke tenke på å prøve igjen, selv om det innerst inne er alt jeg vil.