Nytt håp

Etter smellen i går tok min kjære mann saken i sine egne hender i dag og ringte sykehuset og ba om å få snakke med gyn. som startet utredningen av meg da jeg lå inne. Hun sto midt i en operasjon, men ringte tilbake med en gang hun var ferdig. Samtalen var visst veldig oppløftende. Han fortalte om timen hos vår private gyn. i går, og hun syntes det hørtes ut som merkelig behandling. Mannen sa at han hadde sagt nei til blodfortynnende, og reaksjonen hennes var visst "hvorfor sa han det???". Hun skjønte at dette var veldig tøft, og satte opp en time til meg allerede på fredag der vi kan diskutere hva vi skal gjøre fremover. Mannen hadde også spurt hvordan hennes holdning til å gi meg blodfortynnende om jeg skulle bli gravid igjen før alle svarene foreligger var (hun nevnte at det kanskje var verdt å vurdere det da jeg lå inne), og det hadde hun visst ingen problemer med. Eneste restriksjon hun hadde var at jeg ikke skulle ta det om jeg blør (men det skal jeg jo helst ikke gjøre om jeg blir gravid). Dermed ser det litt lysere ut i dag. Jeg er litt tilbakeholden i og med jeg har fått flere slag i trynet når det gjelder hjelp fra helsevesenet, men jeg håper denne gyn. som vi har fått et veldig godt inntrykk av kanskje retter litt opp i det..