Her skjer det lite, og det er rimelig frustrerende. Skulle ønske kroppen kunne gjøre NOE. Om det er EL eller TR spiller forsvinnende liten rolle akkurat nå, bare noe skjer. Hater å være i ingenmannsland. Akkurat nå kan det virke som om dette blir en EL-fri syklus. Om det er tilfelle så håper jeg at TR kommer omtrent som sist jeg mistet. Da tok det nøyaktig en måned, og nå er det jo allerede snart 3 uker siden vi mistet Lille Håp.
Dessuten savner jeg magen min så fryktelig. For 3 uker siden hadde jeg en fin liten babykul som jeg såvidt hadde begynt å forholde meg til. Nå, når jeg i tillegg til å miste har gått ned minst 5 kg er der enda mindre mage enn før jeg ble gravid. Ikke noe å kose og stryke på..
Innlegg
Lenge siden...
for 8 år siden
Hei, du kommer sikkert til å bli inderlig forbanna nå, men jeg må bare si det: Er dere sikre på at dere ikke skal gi opp drømmen om et søsken til de to dere har?
SvarSlettDet er veldig vanskelig å skrive dette, og det er sikkert helt feil tidspunkt... Men jeg har fulgt med deg lenge og følt veldig med deg, men jeg mener at du må vurdere nærmere å slutte med forsøkene eller ha en lang pause nå. Du kan ikke fortsette å utsette deg selv, mannen din og familien for dette lenger! Livet blir kanskje ikke komplett med et barn nummer 3?
Ja, timingen på denne kommentaren er kanskje litt dårlig. Men alle har rett på sin mening, selv om jeg er litt nyskjerrig på hvorfor du mener vi burde gi opp nå i og med du ikke vet noe annet om oss enn det jeg skriver her.
SvarSlettMannen min og jeg er sammen om dette og har diskutert alle sider/muligheter, og barna våre lider ingen nød. Vi passer veldig godt på at dette ikke skal gå utover dem, og de har heller aldri visst at jeg har vært gravid rett og slett for å skåne dem.
Og nei, livet blir nok kanskje ikke komplett med et barn til, og om vi aldri får det så er vi veldig glade for at vi har fått de to vi har. Men vi ønsker oss fortsatt en sistemann, og vi kan i alle fall ikke gi opp så lenge også helsepersonell mener at vi har gode sjanser for å lykkes. Vi har tross alt ikke prøvd noe medisinsk hjelp enda. Så lenge vi ikke har fått beskjed om at det ville vært lurt å ta pause/gi opp så velger jeg å stole på det!
Så får vi heller se hva fremtiden bringer..
Beklager timingen, men følelsene kom så spontant at jeg valgte å skrive det nå. Du svarte forresten veldig fornuftig og bra på noe som kanskje oppleves som et angrep på deg :) Jeg har ikke inntrykk av at noen i familien din lider noen nød, men jeg synes bare så synd på dere!
SvarSlettJeg har som sagt lest bloggen din en stund og er gravid selv. Vi trøbla litt og måtte ha hjelp av Pergotime, men da gikk det på første forsøk. Jeg ekstremt takknemlig for at svangerskapet har gått knirkefritt til nå og jeg ble derfor svært lei meg over å høre at det ikke gikk for dere nå heller. Jeg aner virkelig ikke hva du og dere går gjennom, men for meg virker det som det verste mareritt! Og det at det skjer gang på gang selv om alt ser bra ut og dere får gode tilbakemeldinger virker på meg som den reneste tortur. Det var nok derfor jeg reagerte så sterkt på hva som hadde skjedd, og ikke skjønner ikke hvordan dere orker å tenke på å prøve igjen.
Jeg ønsker dere masse lykke til uansett hva dere velger og jeg håper inderlig at dere aldri opplever dette igjen :)