EL eller ikke?

Nå skjønner jeg ingenting av kroppen min. Var forberdet på EL-fri syklus etter dagevis med motstridende signaler. I helgen hadde jeg skikkelig mensmurringer (trodde jeg), og lørdag kveld hadde jeg i tillegg mikroskopiske blodspor i utfloden. Tempen steg litt i går, og i dag hoppet den enda lenger oppover, murringene har gitt seg, alt som kan ligne fruktbart sekret er borte og tappen har lukket seg. Kan jeg hatt EL alikevel da?

Får bare se an tempen de neste dagene, så får jeg nok svaret. Nesten litt irriterende om det er EL, for jeg var veldig innstilt på tantebesøk og ny syklus. Om jeg har hatt EL nå så tror jeg sjansene er mikroskopiske for klaff, dermed er det enda lenger til vi kan begynne på nytt. Men, men..

I dag skulle jeg forøvrig ha vært på ordinær UL. Dagen jeg så frem til - min store milepæl. Dagen da skuldrene skulle senkes litt, og vi skulle fortelle barna at de skulle få en lillebrøster til sommeren. For en lykkedag det skulle ha vært.

I morgen drar vi hjem til familien min, en tur som heller ikke blir som den skulle ha vært. Jeg skulle reise dit med kul på magen og uten mer hemlighetskremmerier. Sånn blir det jo ikke. Alikevel tror jeg det blir godt å komme seg litt bort, få en pause og få tankene på andre baner.

Sorgen for det som skulle ha vært blir litt lettere å bære for hver dag, men angsten for å aldri få det til vokser. Vil jeg noen gang komme meg til ordinær ultralyd igjen? Vil jeg noen gang få kul på magen igjen? Vil jeg noen gang kjenne liv fra et lite nurk igjen? Vil jeg noen gang kunne dele nyheten om en lillebrøster med barna? Og vil jeg noen gang føde et fullbårent, levende barn igjen?