Gyn.-timen i dag ble like nedslående som sist jeg ba ham om hjelp. Han hadde ingen vettuge svar til spørsmålene våre og var ikke særlig interessert i å hjelpe. La faktisk armene i kors som for å beskytte seg. Han regnet med at sykehuset hadde tatt de blodprøvene som burde taes. Jeg kunne få time til saltvannsundersøkelse av livomren om tre(!) måneder om jeg absolutt ville det. Progesteron hadde han ingen tro på. Blodfortynnende var han også rimelig avvisende til. Jeg kjempet med å holde meg selv samlet hele tiden, og først da jeg satte et par tåresprengte øyne i ham og spurte "er det sånn at om jeg blir gravid igjen får jeg ikke noe hjelp?" sa han at han hadde mulighet til å skrive ut lavdose av Abyl E, skulle jeg ha noe sterkere måtte jeg ta det med sykehuset. Han sa altså ikke at jeg selvfølgelig kunne prøve Abyl E, men at han hadde mulighet. Mannen ba ham sjekke om alt var ute hos meg, men sånn som samtalen førløp seg fikk jeg sterkere og sterkere trang til å springe ut derfra. Så da han spurte om jeg ville ta en sjekk, sa jeg at jeg helst ikke ville det bare for å bli ferdig og komme meg unna. Var greit det, siden jeg ikke har noen symptomer på rester. Han tok farvel med et "vi sees" før jeg sprang ut derfra - men det er jeg neimen ikke sikker på! Han har vært super når jeg har vært gravid og trengt kontroller, men han er ikke mye tess når jeg ber om hjelp. Fikk i alle fall timen gratis, men det skulle egentlig bare mangle!
Nå er jeg fullstendig lost. Jeg trengte håp i dag, isteden mistet jeg det lille jeg hadde. Jeg trenger å komme meg videre, og jeg så frem til å starte prøvingen igjen. Men uten lovnad om blodfortynnende tør jeg ikke. Jeg er overbevist om at jeg vil miste igjen om jeg ikke får det. Selv om det ikke er noen garanti for at det hjelper, så syntes jeg det hadde vært verdt å prøve det. Så da sitter jeg her, i ingenmannsland, knust. Kanskje er dette slutten på jakten. Istedenfor nytt pågangsmot har jeg ingenting. Jeg titter i speilet og kjenner ikke igjen jenta som titter tilbake. 4 kg har forsvunnet den siste uken og jeg er livløs og blek. Jeg vil ha meg tilbake. Jeg vil ha håp!
Innlegg
Lenge siden...
for 8 år siden
Nå ble jeg skikkelig lei meg på dine vegne! Når en som kjenner din medisinske historie så godt ikke bryr seg nok til å vise interesse i en sånn situasjon skjønner jeg veldig veldig godt at du blir fryktelig lei deg. Jeg håper at du kan få god bistand på sykehuset, eventuelt at du finner en annen gynekolog som tar DEG og DINE problemer alvorlig og bistår deg overfor sykehuset. Det er så urettferdig at jeg som også har Leiden vil får albyl E fra uke 12 (jeg håper bare det er tidsnok!!), mens du som har mistet 3 ganger må kjempe for å få det. Jeg håper du får raskt svar fra sykehuset på analysene de skal gjøre. Er det en gynekolog på sykehuset du har hatt god erfaring med før?
SvarSlettOrd blir dessverre veldig tomme i en sånn situasjon du er i nå, men klemmer har jeg i massevis og jeg sender mange til deg. :)
Tusen takk for gode ord og klemmer.
SvarSlettTing ser litt lysere ut i dag, og jeg skal inn til en sykehus-gyn. som vi har fått veldig godt inntrykk av allerede på fredag. Hun virker litt mer forståelsesfull og medmenneskelig, og det var også hun som startet utredning av meg da jeg lå inne. Så nå håper jeg vi kan begynne å se fremover igjen snart.