Opp igjen

Dagen i går var skikkelig tøff. Fikk meg et realt slag i trynet hos gyn.
Svigerinnen min kom innom på ettermiddagen, og jeg knakk sammen da jeg skulle fortelle henne hvordan det hadde gått. Plutselig sto hun med armene rundt meg og gråt med meg, og det ble faktisk dagens opptur. Det lettet litt på alt, det at en av de nærmeste plutselig var der fullt og helt. Hun har vært den eneste som har vist litt interesse og omsorg, og nå vet jeg plutselig at jeg har en plass å gå. Veldig godt!

Etter råd fra både henne og andre, så har jeg nå bestilt meg time hos fastlegen på mandag. Har ikke de store forhåpningene til det, det hadde vært noe helt annet om det var min egentlige fastlege og ikke vikaren hans. Men han viste seg jo fra en positiv side sist, da kjempet han virkelig for oss. Kanskje gjør han det igjen?
Jeg må ta med meg mannen. Litt flaut egentlig, men jeg tror ikke at jeg takler å dra tilbake dit alene. Det var på det legekontoret drømmene mine brast og jeg forsto at Tredjegull var borte. Det blir tøft å dra tilbake. Dessuten har mannen min kanskje bedre overtalelsesevner enn meg.

Jeg har undersøkt litt og skal i alle fall be om å få sjekket nivået av Protein S/C. Har forstått at mangel på dette kan gi ekstra risiko, og sammen med Leidens burde jeg virkelig ha noe å slå i bordet med om jeg mangler dette. Jeg tenker også mye på at jeg fikk beskjed om at morkaken var veldig "sliten" da sønnen vår ble født. Vel og merke hadde jeg begynnende svangerskapsforgiftning, men kan det også ha dannet seg blodpropper i morkaken den gangen? Han fikk lite næring på slutten og var veldig liten da han ble født. Da jeg gikk med datteren vår målte de flere ganger blodgjennomstrømningen til livmoren pga. dette, men da var alt fint. Alikevel, aner man en sammenheng her?

Fighteren i meg begynner å våkne igjen etter gårsdagen. Vi skal få til dette! Om jeg gir opp nå blir det i alle fall aldri noe Fjerdegull. Så vi fortsetter nok uansett om jeg får blodfortynnende eller ikke. Kanskje vil det uansett gå bra en eventuell neste gang? Plutselig er jeg utålmodig etter å få EL igjen. Den er nok i anmarsj, men det drøyer nok dessverre noen dager til. Bare den kommer før mannen reiser bort om en uke!