En god helg

Den gode trenden fra fredag har fortsatt hele helgen.
Og det til tross for gravstedsdokumentet som dumpet ned i postkassa vår på lørdag. Rart å se det, men jeg velger å ikke gjøre noe mer ut av det. Jeg kunne gått i kjeller'n, men isteden så er det nok et synlig bevis for at vår lille engel er virkelig. At dette ikke er en bagatell. Nemlig!

Var godt å gå tur med svigerinnen min på fredag. Få luftet tanker og få bekreftelse på at man har noen som er villig til å lytte. Noen som du kan komme til igjen og igjen, som ikke blir lei. Vi har hatt et veldig fint forhold de siste årene, men har glidd litt fra hverandre de siste månedene. Men nå er vi igjen kommet nærmere hverandre, og det er jeg veldig, veldig glad for.

I dag var vi en tur på gravstedet. Jeg følte at jeg måtte forberede meg litt mentalt til torsdag. Jeg både gruer og gleder meg til det som skal skje. Aller helst skulle jeg ønske at mannen og jeg kunne gjøre dette alene, men han ville ha med konfirmasjonspresten sin, også er der vel en eller annen representant fra gravlunden eller noe sånt der. Jeg føler at jeg kanskje ikke får gjort det som jeg vil med andre tilstede. Og jeg vet at jeg begrenser meg i forhold til både følelser og adferd som kan virke unormal når det er andre til stede. Blant annet vil jeg gjerne ta noen bilder, spesielt av urnen. Men jeg vet ikke om jeg får meg til å gjøre det med andre tilstede. Jeg følte jo nesten at jeg var gal da jeg tok bilder av Tredjegull på sykehuset. Selv om det bare var mannen og meg der. I dag angrer jeg på at jeg ikke tok mer enn tre bilder, men der og da følte jeg nesten at jeg gjorde noe galt. Så det er kanskje bedre å gjøre akkurat som jeg føler for på torsdag, uansett hva de som er der måtte synes. Vi får se hvordan det blir.

Jeg har fortsatt fullt opp med jobb. I mitt yrke kan jeg av og til oppleve at det knapt er noe å gjøre, men akkurat nå drukner jeg. Jeg må tvinge meg selv til å slå av PC'en og tenke på andre ting innimellom. Tror egentlig det er en liten velsignelse at det er mye akkurat nå. Så får jeg brukt hodet mitt på andre ting. Det er nok ikke så dumt i disse tider.

Ellers så er jeg 4 DPO i dag, og vet egentlig med meg selv at det ikke har klaffet denne syklusen. Nå har jeg vel følt det hver syklus, også når jeg har blitt gravid, men.. Jeg håper jo at jeg tar feil, men er veldig forberedt på negative tester og mensen. Akkurat det scenarioet har jeg faktisk ikke opplevd siden januar. Men så har jeg jo fått mye annen "dritt" i mellomtiden da. Jeg har jo blitt gravid to ganger i år, til og med to ganger på rad. Så sånn sett så er det ingenting som tilsier at jeg ikke skal bli gravid nå. Men så brukte vi 6 prøveperioder for å få til Morsdagsspiren, så hvorfor skulle jeg plutselig bli gravid tre ganger på rad? Noe flaks må vel være oppbrukt - men også noe uflaks kanskje? Nå tror jeg at jeg kunne ha blitt gravid i syklusen etter senaborten, for jeg tror nok jeg hadde EL på slutten av sydenturen. Og det var jo også da vi tok opp igjen sånne aktiviteter. Men det ble jo ikke noe av det. Kanskje jeg har 5 prøveperioder igjen før den sitter da? (Noe så logisk..)

Uansett så har jeg altså ikke troen på denne syklusen. Kjenner ikke noe som tilsier at jeg skulle være gravid. Sist hadde jeg kramper i magen fra 4 DPO, nå kjenner jeg til nød litt murring om jeg virkelig kjenner etter. Og i går kveld en litt brennende følelse. Ja, også er brystvortene mine plutselig mørkere. Men det har vel mer med toppløs solarium enn graviditet å gjøre tenker jeg.. ;-)

Kan vel ikke gjøre noe annet enn å vente å se. Tålmodighet har jeg i alle fall for en gangs skyld nok av akkurat nå.