Husmorferie

Jeg føler meg som ny etter å ha tilbragt helgen i min elskede hjemby. Helt alene, uten mann og barn på slep. Veldig uvant, og katastrofetankene kom for fullt torsdags kveld. Vil ikke reise, tenk om jeg ikke kommer hjem igjen! Men så glad jeg er for at jeg reiste - og selvfølgelig kom jeg like hel hjem igjen søndags kveld.

Det gjorde godt med nesten 3 dagers stillhet, selv om jeg hørte ungene hele tiden den første kvelden (da var jeg også overtrøtt etter å ha stått opp kl. 05 og hatt fullt kjør hele dagen). Og at det var riktig å ta turen ble bekreftet da venninnen min falt inn i armene mine etter begravelsen. Å se at det betydde så mye for henne at jeg kom gjorde både tidlig morgen og katastrofetanker verdt det!

Eneste ulempen med en sånn tur er at jeg ender opp med innmari hjemlengsel etterpå. Det gjør så vondt å reise derfra, for det er jo der jeg hører til. Kjenner det i hver celle i kroppen hver gang. Ikke at jeg ikke trives her jeg bor, men jeg hører så mye mer hjemme der. Det er byen min! Den fine byen min med den deilige luften som gjør meg så godt. ♥

Kropp og sjel hadde virkelig godt av denne helgen. Det virker faktisk som om kroppen min hadde så godt av det at den like godt verpet litt på fredag. Dermed har jeg gått fra å ha eggløsning tidligst CD14 og gjerne ikke før CD15-17 til CD12 forrige syklus og CD11 nå. Hva skjer med kroppen min da? Får litt hetta når den gjør unormale ting, men håper at tidlig EL bare er positivt. Blir i alle fall kortere tid å vente mellom mens og EL.

Typisk at egget skulle slippe akkurat når jeg var borte fra mannen, men vi fikk da lagt inn noen aksjer i dagene før. Dessuten tviholder jeg på statusen som semiprøver, så det er ikke så big deal.. ;-)