Kjempeoptimistisk denne syklusen med andre ord.
Har ikke hatt noen spesielle tegn på at det kan ha klaffet denne syklusen. Litt kvalme og småømme pupper har jeg, men det er ikke unormalt. Ved siden av det har jeg hatt bekkensmerter innimellom og heftige mensmurringer. I morges trodde jeg virkelig at blodet skulle fosse, men det lar heldigvis vente på seg.
Selv om jeg skruller mindre enn forrige syklus, kjenner jeg at det er litt mindre greit å vente på mensen denne gangen. Vet ikke helt hvorfor. Strengt tatt så er jeg jo redd for å være gravid også, men på den andre siden er jeg litt redd for å aldri bli det igjen. Når mensen dukker opp vil det si at vi kommer til å bruke lenger tid på å bli gravide igjen denne gangen enn noen av de andre gangene. Men de andre gangene har vi jo faktisk virkelig prøvd også da. Sånn er det egentlig ikke nå. Alikevel, det blir litt tanker innimellom.
Det er uansett mest praktisk å vente litt. Har fått time på sykehuset 15. november, da får vi se om vi får noen svar eller ikke. Og om jeg får like tidlig EL som de to siste syklusene denne måneden også så kan jeg faktisk teoretisk teste positivt på bursdagen min. Det hadde vært litt av en gave!
Men først er det bare å vente på mensen. Vet at den kommer, men en overlay over denne syklusen og de to siste gravidsyklusene mine gir meg alikevel et øøøørlite håp. Men det er lite altså!
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar