Tross iherdige forsøk klarte jeg ikke å snike meg unna bursdagen min i år heller. I går var jeg ubønnhørlig halvveis til 70, og jeg må bare innse at planene mine om å være ferdig med babylaging før fylte 35 år gikk i vasken. Så får man prøve å ignorere all skremselspropaganda om at man blir mindre og mindre fruktbar etter 35. Jeg har blitt så lett gravid de siste årene at det burde ikke gjelde meg enda i alle fall. Om ikke eggene mine ble plutselig ble færre og dårligere i går da.. ;-)
Dagen ble i alle fall fin til tross for uggen form. Vi hadde svigerfamilien her på middag og det ble riktig koselig. Flotte gaver fikk jeg også, men de fineste var verken kamera, kamerautstyr eller kaffemaskin.
Nei, de fineste gavene var disse:
Godgutten som brukte hele dagen på å fortelle meg at han er glad i meg og at jeg er verdens beste mamma, samt egenhendig hadde laget dette kortet til meg i barnehagen.
Han begynner å bli stor nå, gutten vår. Er imponert over at han klarte å skrive alt dette. Men så skal han jo skrives inn på skolen nå også. Spennende for ham, skummelt for mamma!
Så hadde Snuppa laget kort til meg i parken. Lille gullet (som ikke er så lita lenger hun heller)!
Og den eldste niesen vår hadde laget denne til meg. Snille jenta!
Det finnes knapt noe bedre enn gaver laget av barn.
Det må vel i så fall være meldingen jeg fikk fra mamma i går om hvor mye hun skulle ønske hun var her og kunne feire dagen min sammen med oss.Og alle andre hyggelige meldinger og telefoner jeg fikk.
Ja, også kanskje denne!
Nå gleder jeg meg til at halve hjembyen min flytter til hovedstaden neste helg. Gleder meg til å se oransje på oransje på Rådhusplassen. Høre min egen dialekt og se kjente ansikter. Føle den elektriske stemningen både dagen før dagen og på Ullevaal. Være i fellesskapet og virkelig føle meg hjemme. Oh joy!
Lenge siden...
for 9 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar