Skuffelse

Snipp snapp snute, så var denne syklusen ute.

Jeg hadde strengt tatt litt håp for denne syklusen, den femte etter sommerens MA. Delvis fordi det klaffet på syklus 4 etter den første MA'en og syklus 3 etter den andre. Delvis pga. en kjemisk forrige syklus. Også har jeg hatt enormt med symptomer som kvalme/brekninger, ømme pupper, skranglende bekken etc., og en tydelig skygge på BT som dog ble svakere dagen etterpå (ny kjemisk kanskje?). Men den gang ei. I går ettermiddag begynte jeg å spotte, dermed var håpet ute allerede 11 DPO. Nå venter jeg bare på at mensen skal komme igang så vi kan starte på nytt.

Liker ikke at det virker som om det vil ta lenger tid å bli gravid igjen denne gangen. Vel og merke er dette den første syklusen vi har prøvd aktivt, men muligheten har faktisk vært tilstede i alle syklusene (dog med minimal innsats). Føler at kroppen min er litt ute og kjøre, og er redd for at vi kanskje har hatt våre muligheter. Jeg har jo blitt eldre også.

Nå skal jeg heldigvis snart til gyn. igjen, og så er det nok på'an igjen med ny EL i dagene etterpå. Håper bare gyn.-timen blir oppløftende. Føler at vi har fått ganske mange slag i trynet etterhvert, og er litt redd for flere..