Opptur

Ja, jeg liker fotball. Og ja, jeg er glad i dag!
Cupfinalehelga har vært en eneste stor opptur, dermed sier det seg selv hvor i Norges land jeg kommer fra.. ;-)

Jeg er født og flasket opp oransje og blå. Jeg har vært på kamper siden jeg lå i barnevogn. Jeg har gått i barnehage i klubbhuset til Aafk og hatt den gamle fotballbanen på Kråmyra som lekeplass. Jeg har vært på utallige kamper, og opplevd både oppturer og nedturer. Jeg har sittet trofast på Myra lenge før Aafk ble det laget og det samlingspunktet de er i dag. Og hadde jeg fortsatt bodd i hjembyen så hadde jeg nok vært å finne på hver eneste hjemmekamp den dag i dag. Nå må jeg nøye meg med enkelte bortekamper i Østlandsområdet og kamper foran TV'en. Og cupfinaler!

Jeg fikk oppleve det i 2009. For første gang var lille Aalesund i cupfinalen. Hvem hadde trodd at det skulle skje? Den tiden Aafk var langt nede i divisjonene og veldig få møtte opp på hjemmekamper var det en uoppnåelig drøm. En sånn man egentlig ikke drømte om engang. Plutselig var vi der. Den følelsen jeg hadde etter semien den gangen var ubeskrivelig. Så også følelsen da jeg kom nedover Karl Johan og hørte Ålesunds-sanger drønne i Spikersuppa. Sanger og et oransje folkehav, det var til å få tårer i øynene av.
Også var det den ufattelig nervepirrende kampen mot Molde. Naboen. Erkerivalen. Hvem hadde egentlig trodd at vi skulle vinne? Da seieren var et faktum sto jeg på Ullevaal og gråt.

Og i går, bare to år senere, sto jeg der igjen! Midt i Stormen! Jeg hoppet, danset, sang og felte en gledeståre eller to. Vi klarte det pokker meg igjen!

Denne helgen har blåst bort all skuffelse over mensen. Den har bare vært fotballglede. Fra første besøk på Rådhusplassen og "Lille Sunnmøre" på fredag ettermiddag, før den oransje horden hadde inntatt byen. Forventningen om det som skulle skje. Snakke med "likesinnede". Til "den oransje timen" på lørdag, med flere tusen elleville oransje som sang med på kjente og kjære sanger. Og den store utløsningen i går!
Lille Aalesund er ikke så liten lenger. Vi har overgått nesten alt jeg trodde ikke var mulig. Vi har blitt et lag å regne med.

I dag er jeg stolt. Sliten, lykkelig, stolt oransje og blå!

Bilde lånt fra nrk.no