Positiviteter

Telefonen fra gyn. er nå fordøyd, og jeg håper det snart dukker opp et brev fra genetisk avd. i postkassa mi. Ingen vits i å ta sorgene på forskudd. Selv om det skulle være noe genetisk, så er det vel ikke umulig å få det til? Vi har jo klart det før! Blir veldig spennende å høre hva de har å si på sykehuset, og hva de vil foreslå. Får jeg kanskje tilbud om morkakeprøve neste gang? I utgangspunktet synes jeg det høres skummelt ut, og det er noe jeg tidligere ikke kunne ha tenkt meg. Men om det kan gjøre at vi eventuelt får vite at noe er galt før det skjer av seg selv, eller enda bedre, får vite at fosteret er friskt og kan senke skuldrene mye tidligere enn vi ellers ville ha gjort, så er det kanskje ikke så dumt. Time will tell..

Føler meg ganske positiv om dagen. Det skjer liksom så mye positivt, og jeg håper jo at det kan være et tegn om at andre ting også kan ordne seg. Formen er på vei tilbake. I helga fikk jeg en overraskende bursdagsgave fra pappa, et splitter nytt speilreflekskamera som jeg har ønsket meg lenge. Jeg er nå den stolte eier av et Canon EOS 60D. Dessuten vet jeg at jeg snart får noe annet jeg har ønsket meg lenge, siden mamma har signalisert at det blir Nespresso-maskin i bursdagsgave fra henne. Bye bye pulverkaffe! Og det aller, aller beste skjedde i går, da jeg fikk telefon fra supporterklubben til laget i mitt hjerte med beskjed om at jeg får billett til årets cupfinale. Akkurat da jeg hadde gitt opp å komme meg dit i år, så dukket "redningen" opp. Og ikke bare skal jeg dit, jeg skal stå sammen med den harde kjerne. Ikke som sist da vi satt på nøytrale plasser. Eneste skår i gleden er at jeg må gå alene, men heller det enn å sitte foran TV'en. Så da er jeg klar for min andre cupfinale av to mulige med hjemlaget mitt!

Så gjenstår det bare å se om jeg drar til Ullevaal nygravid eller om jeg kan ta meg en kampøl eller to..